Galleries more

Videos more

Audio more

Dictionary more

Vizit Prezidan Macron; LALIT Akiz Lafrans Inzerans dan Politik Langaz Repiblik Moris

01.12.2025

Vizit 2 zur Prezidan Macron dan Moris an Novam finn expoz politik inperyalis Franse atraver “lafrankofoni”. Nu finn truve kuma lafrankofoni anfet enn mwayin pu Lafrans infliyans e gayn enn minmiz lor politik edikatif ek kiltirel enn pei. Kumsa Lafrans kontiyn mintenir kontrol ekonomik, politik ek militer dan Losean Indyin e lezot rezyon lemond.


Anfet Anbasader Lafrans, Frederic Bontems finn kas lakle: Lafrans pe maniganse lor politik langaz Repiblik Moris. Li pe azir kuma enn pwisans kolonyal. Li inkrwayab. LALIT akiz Lafrans rod minmiz, fer inzerans lor kestyon langaz. 


Ala seki finn arive.


Le 4 Zanvye, LALIT ti re-met Minis Ledikasyon Gungapersad enn let avek enn revandikasyon presi: Met lor azanda “Assises” Ledikasyon tem “langaz maternel kuma medyom” dan lekol. Kumsa tu dimunn dan Assises Ledikasyon kapav debat size santral la. (Get nu let lor nu websayt le 4 Zanvye.)


Kan taymtebl Assises sorti: Pena langaz maternel kuma medyom ditu. Okenn mansyon pena. Silans. Minis avoy promne nu propozisyon. Minis pa ti met langaz maternel lor azanda pu deba.


Guvernman ki ti promet “deba”, me li innyor nu revandikasyon ki santral pu sistem ledikasyon. Minis pa reponn nu avek so argimantasyon kont sa pwin lor azanda. Li zis gard silans.


An Avril, fektivman ti ena “assises” Ledikasyon dan MGI. 


LALIT ti avoy 2 delege, Cindy Clelie ek Alain Ah Vee. Tulede al dan diferan werksop. Tulde met divan revandikasyon pu medyom vinn Kreol, ubyin Kreol ek Angle, dan zot werksop respektiv. Dan tulede wershop plizir partisipan finn koz anfaver introdiksyon lang maternel kuma medyom. Kad Minister Ledikasyon responsab anim werksop ti osi ansarz fer lalist diferan propozisyon ki finn sulve. Tulde grup ti ena propozisyon lor medyom dan lekol bizin vinn langaz maternel, Kreol.


Me tulde raporter grup finn siprim, dan seans plenyer, propozisyon pu langaz maternel.


Cindy Clelie ek Alain Ah Vee finn, sakenn, ekrir Minis Ledikasyon ek lekip organizater Assises pu proteste kont sa lasansir la. (Get zot let lor nu websayt). Alepok nu ti donn benefis di-dut Minister, ki 2 kad kapav finn aksidantelman bliye met medyom langaz maternel, par kwinsidans. Nu ti atann kit explikasyon. Silans, ankor. 


Me, asterla li kler ki li ti enn konspirasyon deryer ledo lepep Moris. Sa li pa enn “teori”, li enn fe, ki Anbasader Lafrans finn devwale. Li finn kas lakle. 


Ala seki Anbasader Lafrans M. Frederic Bontems finn dir lor Radio Plus Merkredi 19 Novam 2025 dan kad vizit Prezidan Macron: 


Et nous [Lafrans] avons travaillé avec le ministère de l'éducation nationale [Repiblik Moris], dans la foulée de ce qui s'est passé cette année, qui sont les assises de l'éducation qui se sont tenues autour de la place des langues dans le système éducatif, notamment le français et le créole bien sûr.”


Remarke ki Minister Ledikasyon, dapre Anbasader, koz avek Lafrans lor politik langaz, me nu kone li pa permet deba avek dimunn Moris. Deba lor langaz tuzur ena, dan Repiblik Moris. Pu Lafrans size santral Assises Ledikasyon ti “autour de la place des langues dans le système éducatif”. Anfet, dan Assises sa size la ti kareman sansire dan Rapor formel tu werkshop.


Li kler ki pwisans kolonyal kuma Lafrans pankor aret zot manev politik pu mintenir zot dominasyon. 


Kimanyer Lafrans kapav deside ki medyom pu servi dan lekol Repiblik Moris? E kifer guvernman Ramgoolam-Berenger-Duval-Subron pe kurbe e aksepte enn tel absirdite? Kifer Minis Ledikasyon pe dakor inplemant, mem lor baz pilot, enn politik langaz ki anti-pedagozik e ki fer ditor tu zanfan lekol Repiblik Moris? E anplis sa politik langaz li dikte par enn pwisans kolonyal? An esanz pu larzan? Nu pa kone.


Seki Lafrans pe fer, li mem al alankont Education Act, enn lalwa ki kolonizater finn introdir e ki ankor donn puvwar Minis Ledikasyon pu inpoz langaz Angle dan lekol. Dapre Education Act, li dir ki dapre so puvwar e li devwar Minis Ledikasyon bizin asire ki ena enn lanseynman pli efikas Angle e ki propaz Angle dan Moris. Ala seki ekrir dan Education Act “3.2(d) Powers and duties of Minister. In particular, he shall ensure the more effective teaching of English and the spread of the English Language in Mauritius.” Medyom, lalwa dir, bizin Angle. Selman, konsernan premye trwa zan lekol primer, si Minis ule li gayn drwa inpoz enn lot langaz. 


Dan so intervyu Anbasader Lafrans kontinye: 


Vous voyez, ce qui est intéressant, c'est que Maurice est un des pays le plus francophones du monde. Peut-être d'ailleurs le plus francophone du monde après la France en pourcentage de la population. Et pourtant, le français dans le système éducatif mauricien a une place relativement limitée qui lui est reconnue.


Et nous avons travaillé avec le ministère de l'éducation nationale, dans la foulée de ce qui s'est passé cette année, qui sont les assises de l'éducation qui se sont tenues autour de la place des langues dans le système éducatif, notamment le français et le créole bien sûr.


“Et nous sommes arrivés à une idée qui est de développer des filières d'excellence qui soient des filières bilingues dans lesquelles une partie de l'enseignement pourrait se faire en français. Alors, on le fait déjà dans quelques lycées pilotes lycées et collège pilote dans le secteur privé.” 


https://www.youtube.com/watch?v=GaqaFQGjBLg&list=PL_xcjWWlDC9hswO2BnZYrZbx9OEcnZoYG&index=2


Ki pe arive? Enn pwisans kolonyal avoy so Prezidan pu vizite, remarke li ti programe pu vini otur Assises Ledikasyon an Avril, pu inpoz enn langaz kuma medyom? E sa pwisans la fini fer enn proze pilot dan lekol prive e pe deza koz inplemantasyon dan 10 lekol primer ek 10 lekol segonder piblik! Lepok kolonyal klerman pankor pase. 


Pu sanse montre kuma Moris form parti Lafrankofoni e kifer bizin servi plis Franse dan sistem lekol, Anbasader Lafrans par expre vinn deform realite langaz dan Moris. Depi kan Moris ti enn pei frankofonn e sanse pli frankofonn dan lemond apre Lafrans? Dan Moris gran mazorite dimunn koz e metriz lang Kreol. Sif statistik ofisyel 2022 dayer montre ki plis ki 90% dimunn Moris koz Kreol lakaz. Pa Franse. Ena 5.1% koz Bhojpuri lakaz, e 4.4% koz Franse. So Matematik byin fay, sa Anbasader Lafrans, e sa li byin elokan. So Prezidan Lafrans, li osi, gargariz mem kuyonad. 


Me, laverite li la. Moris pa enn pei Frankofonn me Kreolofonn. 


Anfet ena enn propagann konstan pu deklar Moris enn pei swadizan Frankofonn, setadir kot sanse mazorite popilasyon koz Franse. Samem sibterfiz Lafrans e so azan servi pu ramas Moris e plizir pei dan ziron Lafrankofoni e kumsa dan kan inperyalis Franse. Azan isi mars ar sa propagann la, e fann li, akoz li gayn myet: enn ti laburs, enn ti meday, enn ti-stati.


Azute lor la ena enn konfizyon ki antretenir delibereman otur sa koze kumkwa dan Moris nu enn popilasyon “bileng”. Kan deklarer dir Moris sanse “bileng”, zot pe koz “bileng Angle-Franse”. Me, sa li pa zis pa vre, li al ankont tu lozik elemanter intelektyel. Li fer sa parski li pe propaz enn propagann kalkile ki viz pu gard stati ko lor kestyon langaz, setadir pu mintenir plas ek lespas demezire ki Franse ek Angle okipe dan Moris, 2 langaz ki kolonizater finn inpoze. Anfet kan nu dir kikenn “bileng” li vedir enn lot zafer net. Seki nu pe dir, li vre. Li ule dir ki enn kikenn byin konn koz so prop langaz, ki li metrize natirelman, dabor, e answit li finn metriz enn dezyem langaz. Alor, ena 2 nivo kot li enn koze danzere. Li pretann Kreol pa enn langaz. E lor la, kan nu konn begey de-trwa je-suis-je-la an Franse-Angle, deklare ki nu “bileng” (suzantand Angle-Franse), e pa “trileng,” ubyin kadrileng pu Bhojpurifonn.  Sa ki li fer. Sa koze nu swadizan “bileng” li enn eskrokri intelektyel tu nivo. 


Repons Anbasader Lafrans osi expoz konfizyon delibere ki pe sirkile otur ledikasyon miltileng. Ki vedir “miltileng” baze lor LM? Dabor li vedir enn ledikasyon ki repoz lor subasman solid lang maternel. Lerla, apre sa azut enn u plizyer lezot lang amezir zanfan avanse dan so ledikasyon. Dan lapratik li vedir langaz maternel, uswa premye lang zanfan li servi ofilsyelman kuma medyom lanseynman, dan kumansman dan tu size. Lezot langaz etranze introdir dabor kuma enn size. La osi, zot introdir anpromye oralman e plitar osi an ekri. Anplis, kapav anseyn enn dezyem langaz pu kumanse selman dan size ki napa exzizan kote intelektyel ubyin lengwistik, kuma P.E., Kukri, Zardinaz, Lamizik e kot zanfan kapav fye lor kontex pu konpran seki pe anseyne. Pu size ki exzizan kote intelektyel ubyin lengwistik kuma Syans, Matematik, Listwar, UNESCO ek exper pedagog rekommande ki napa anseyn zanfan dan enn medyom langaz etranze (kuma Angle uswa Franse dan ka Moris), avan ki zanfan finn etidye sa langaz la kuma enn size pandan 6-8 an, ni avan ki, apre sa, zot finn servi pandan omwin 3-4 an pu anseyn size “fasil”. Kumsa ki zanfan sorti depi seki li kone (langaz maternel) e li progrese ver linkoni, kumsa ki zanfan sorti depi size “fasil” e al ver size pli exzizan pu devlopman konsep e konesans konkre. 


Anfet osi lontan ki kapav gard lang maternel dan sistem ledikasyon pli li bon.


Pu UNESCO bi enn ledikasyon miltileng li pa viz pu ranplas lang maternel, me pu azut dan repertwar lingwistik zanfan la, pu favoriz miltilingwism ot nivo, setadir mem nivo ot ki so langaz maternel finn devlope. Zelev servi zot lang maternel pu aprantisaz inisyal pu garanti literasi debaz ek devlopman kognitif. Ledikasyon Miltileng baze lor Langaz Maternel anfet enn fason sir pu garanti ki zanfan plitar aprann 2-3-4 lang ziska enn ot nivo. 


Dan dernye rapor UNESCO “Languages matter: global guidance on multilingual education”, ki finn rann piblik an Fevriye sa lane la, alokazyon Zurne Internasyonal Lang Maternel, lexperyans Letyopi site kuma lexanp sikse inplemantasyon ledikasyon miltileng. Depi 1994 Letyopi finn introdir itilizasyon lang maternel dan ledikasyon. Me fason so program miltileng ti inplemante ti varye selon rezyon. Evalyasyon tu data ant 2000 a 2008 demontre ki zelev ki finn aprann dan zot lang maternel pandan 8 an zot performans buku pli elve ki seki finn ena zis 4 ubyin 6 an ledikasyon dan lang maternel, avan fer tranzisyon ver Angle. Ankor enn prev konkre ki pli lontan u gard lang maternel kuma medyom pli zanfan fer byin dan ledikasyon.


Pa fini. Kan anbasader Lafrans finn kone ki so manev expoze li sey met aryer dan so zistwar. Ala seki li deklare dan enn intervyu lor MBCTV dan linformasyon 7.30 am Mardi 25 Novam: 


Nous avons signé un accord en matière éducative qui va permettre de mettre en place dans une vingtaine d’établissement publiques mauriciens des filières d’execellence bilingues Anglais-Français [suliyne par nu] et qui permettrons d’experimenter également de nouvelles méthodologies d’enseignements avec d’avantage de recours à de methodes pédagogiques modernes, à l’Intelligence Artificielle avec comme objectif à la fois de continuer à ancrer la francophonie dans l’enseignement mauricien et puis de peut-être tirer un peu vers le haut une partie du systême éducatif.” 


Aster anbasader Lafrans nepli mansyonn lang Kreol me sannkula li koz zis Franse-Angle. Li persiste dan so fason paternalis e otoriter pu inpoz enn politik bileng kolonyal, anti-pedagozik e ki fer ditor zanfan lekol. Kimanyer kapav inpoz enn dezyem lang etranzer dan sistem ledikasyon pu montre zanfan? 


Inperyalis Franse finn tultan servi langaz Franse kuma enn zuti pu koloniz pei Lafrik ek lezot kontinan e asir so dominasyon ekonomik ek linfliyans politik lor teritwar li konkerir. So politik lafrankofoni li enn form kontrol ideolozik ki viz pu ogmant depandans lor Lafrans par asire itiliz plis langaz Franse dan ledikasyon, biznes ek lezot linstitisyon Leta. 


Me depi inpe letan inperyalis Franse pe perdi terin dan lemond, sirtu dan lafrik. Depi 2022 plizir pei Lafrik de Lwes finn termnin zot lakor defans ar Lafrans ek finn fu deor larme Franse depi zot teritwar. Parmi ena Mali, Bukina Faso, Nizer, Tchad, Senegal. Ena osi Repiblik Sant-Afrik, Kot Divwar ki finn dimann ki larme Franse defalke depi zot pei.


Sa manev Lafrans dan Moris li form parti manev inperyalis Franse pu mintenir so prezans dan so bann ex-koloni ubyin sey penetre nuvo teritwar. Tusa dan lintere burzwazi Franse kuma dan lindistri armaman ki zordi pe sutenir kolonizasyon e zenosid Israel pe kontiyne perpetre kont lepep Palestinyin. Fode ki guvernman Moris pa retruv li dan kales kase Lafrankofoni e so inperyalis Lafrans an deklin.