Galleries more

Videos more

Audio more

Dictionary more

LALIT truv pozisyon Junior Minis Narsinghen al dan bon direksyon lor drwa akademia fer politik

27.01.2025

Rajen Narsinghen, Junior Minis dan nuvo Guvernman Lalyans Sanzman, dan enn intervyu dan Le Mauricien 19 Desam 2024, finn dir enn zafer inportan: “Les universitaires doivent avoir le droit de faire de la politique”. 


Dan LALITnu panse sa kalite sanzman la pu enn devlopman inportan. Li ena potansyel pu liber akademia antye depi sa kontrint ki blok refleksyon e anpes priz posizyon lor bann kestyon inportan lor azanda politik ek dan deba politik pei.


Nu sit enn extre so intervyu lor sa size la:


[Kestyon Zurnalist Le Mauricien] “Vous avez beaucoup milité pour la liberté de pensée quand vous étiez chargé de cours à l’université. À présent que vous êtes membre du gouvernement, êtes-vous toujours pour la liberté de pensée et la Freedom of Information Act ?


[Repons Rajen Narsinghen] “Oui, déjà nous interdisions aux fonctionnaires de parler. Là, c’est plus ou moins correct. D’autres personnes dans les corps para-étatiques doivent avoir l’occasion de faire de la politique active. Elles doivent peut-être prendre un congé, mais les universitaires à travers le monde ont ce droit de faire de la politique.


“Moi, à l’intérieur, je vais militer toujours pour ce droit des universitaires de faire de la politique sans faire de diffamation bien entendu, sans basculer dans la démagogie. Il faut pouvoir faire de la politique au sens large. Moi, je pense que si quelqu’un veut être politicien, il peut prendre un congé sabbatique, il pose sa candidature et peut retourner après.


“Ce n’est pas parce que je fais partie du gouvernement maintenant que je changerai de langage. Je maintiens que les universitaires doivent avoir le droit de faire de la politique, sous certaines conditions.”


 


Soure: https://www.lemauricien.com/le-mauricien/rajen-narsinghen-les-universitaires-doivent-avoir-le-droit-de-faire-de-la-politique/660241/


LALIT, nu truv pozisyon Junior Minis Narsinghen al dan bon direksyon. Anu larg enn deba lor la. 


Parti LALIT, depi nu nesans, nu finn, anfet, pran pozisyon anfaver tu dimunn bizin gayn drwa fer politik libreman e finn azir dan enn lespri pli larz pu aprofondi demokrasi. 


Depi eleksyon zeneral 1983, vini-mem ziska dernye eleksyon 2024, nu program inn kler lor sa kestyon la. Get nu program pu eleksyon zeneral 2024 pibliye lor Websayt LALIT le 23 May 2024 avek tit “Program LALIT pu enn Reform Elektoral ki Viz Aprofondi Demokrasi.” Nu sit enn extre nu propozisyon spesifik pu lekter:


“2. Tu dimunn bizin gayn drwa fer politik libreman, inklir poz kandida


“Aktyelman, dimunn ki travay servis sivil e dan buku para-etatik pa gayn drwa fer politik an piblik ubyin poz kandida. Nuvo kontra travay pu anplwaye para-etatik suvan interdir politik aktiv, ubyin mem anpes anplwaye pran priz pozisyon lor size ki “kontrovers”. Tusala li enn gran antrav lor demokrasi. E li represiv lor drwa fondamantal fer politik. Dan Lostrali, deza gayn drwa fer politik, inklir poz kandida, apar si u enn o-grade net. Nu osi propoze ki tu fonksyoner, travayer dan para-etatik, gayn drwa pran “leave without pay” pu poz kandida. Sa pu liber profeser, infirmye, travayer dan departman pu rant dan politik aktiv.


“Aktyelman, buku patron inpoz kontra travay ki, sa osi, li anti-demokratik. Zot bayonn zot anplwaye, kuma dan lepok esklavaz. Sa kalite kontra travay bizin vinn ilegal. Li bizin enn deli o-kriminel pu patron inpoz li.”


Drwa fer politik vinn enn drwa konstitisyonel, li kapav vinn enn pwin deba avan-mem met dibut Komisyon lor Reform Konstitisyonel. Li ti pu enn reform ki elarzi lespas “demokratik” dan kad enn leta “suvren” ek “demokratik”.


Ragini Kistnasamy ek Lindsey Collen


Pu LALIT