13.10.2021
LALIT ena plezir pibliye kopi let ki lasosyasyon “Ledikasyon pu Travayer” finn avoy Premye Minis pu ki li pran so responsabilite, met enn dat pu langaz Kreol rant dan Parlman. Let la date 11 Oktob, e ti avoye mem zur. Tu lider Parti Lopozisyon dan Parlman finn, zot osi, resevwar enn kopi, etan done bizin mazorite 3/4 pu amand konstitisyon. Xavier Duval, Arvind Boolell, Paul Bérenger, Nando Bodha, Francisco Francois. De lider politik ki pa dan Parlman, setadir Navin Ramgoolam (PT) ek Serge Clair (PPR), pu osi resevwar enn kopi, presizeman akoz zot lider parti ki ena manb dan Parlman. Ala kopi let la, ek so 3 Anex:
Ser M. Premye Minis,
Re: Langaz “Kreol Repiblik Moris” dan Parlman: Inn Ariv Ler pu Eliminn Obstak
Alokazyon Zurne Internasyonal Langaz Kreol 28 Oktob, e dan kad repriz Lasanble Nasyonal Mardi 26 Oktob, Ledikasyon pu Travayer pe re-ekrir u pu fer rapel u prop parol dan Parlman, parol repete kat lane, enn deryer lot, kot u finn donn lasirans ki Langaz Kreol pu gayn so plas dan Parlman.
Anfet ler inn vini, kan Parlman repran le 26 Oktob, pu u vinn delavan, formelman anons dat presi ki Langaz Kreol pu rant dan Parlman.
Sa pu mark enn-de bann pli gran evennman depi Lindepandans Moris, anterm dekolonizasyon.
U pu remarke ki nu pe usi avoy kopi sa let la a lider tu parti politik dan Parlman, kote Lopozisyon. Zot tu, zot usi, zot dir zot pa kont. Alor, u Guvernman bizin sezi sa lokazyon istorik gayn mazorite 3/4 la.
Seki nu pe revandike li sinp. Nu pe fer demand ki lev tu interdiksyon ki anpes servi langaz Kreol dan Parlman. Interdiksyon li enn restan kolonyal. Alor, parey kuma re-inifikasyon Chagos dan Repiblik Moris form parti prosesis dekolonizasyon, introdiksyon langaz Kreol, kuma enn parmi bann langaz aksepte dan Parlman, sa osi, li form parti prosesis dekolonizayson. Li nepli posib ki, langaz maternel 90% popilasyon, ki osi langaz vernakiler pei la, ankor interdi dan plas kot nu prop reprezantan, eli demokratikman, syeze.
Zordi nu dan enn kontex kot lalit pu dekolonizasyon Moris lor azanda: Zizman International Court of Justice an 2019 pu dekoloniz Moris-Lafrik pe kontinye ena reperkisyon pozitif; vot dan Lasanble Zeneral Nasyon Zini finn konfirm Lopinyon ICJ; Tribinal lor Lalwa lor Lamer (ITLOS) finn donn enn ruling an Zanvye 2021 ki anfet rann Zizman ICJ baynding.
Si, dan sa moman istorik la, nu reysi dekoloniz Parlman anterm introdir langaz maternel, sa pu vinn konsolid lalit kont kolonizasyon Chagos par Grand Bretayn ek so alye, USA.
Alor, ki sa desizyon pu introdir langaz Kreol kuma enn opsyon dan Parlman inplike?
Li inplik dekolonizasyon sa seksyon dan Leta ki definir Moris kuma leta “demokratik”. Li osi reprezant liberte dexpresyon pu depite eli. Anplis, li reprezant drwa a linformasyon pu dimunn ki swiv deba dan Parlman lor TV. Tanki kontinye interdir langaz Kreol, li pe prolonz kolonizasyon olye apiy prosesis dekolonizasyon.
Nu pe propoz ki ena enn rodmap avek enn taymfrem kler ki spesifye dat kan Kreol pe rant dan Parlman.
Anu get repons Parlmanter ki u ek u Vis Premye Minis finn done kan depite Lopozisyon finn poz kestyon. Sa ti an 2017, 2018, 2019 ek 2020. Ala seki ti dan sa seri Repons Parlmanter la. Sak fwa, u finn prezant 2 argiman pu u explik rezon kifer tu pe tarde.
Premye rezon avanse se staf bizin avantu devlop “enn metriz langaz la” [“a mastery of the language”]’. Anfet tu staf, zot tu Morisyin mem, deza metriz zot prop langaz maternel byin. Me, seki vre se ki staf Hansard Unit pa finn aprann lekritir langaz Kreol. Ena enn sel remed pu sa, e li sinp: staf pu bizin swiv kur ekrir Kreol.
Kat banane finn pase. Pa finn ena okenn treyning. Zame staf pa pu gayn “metriz” lekritir Kreol san treyning. U finn pran langazman an 2017. Me, u pa finn organiz treyning. U finn re-vinn pran langazman an 2018. Ankor enn fwa, u pa finn organiz treyning. U finn re-re-vinn pran langazman an 2019. E u pa finn organiz treyning. Parey pu 2020. Asterla, ler inn vini pu anons enn dat, e pu nom enn Selek Komiti pu gid introdiksyon langaz Kreol dan Parlman avan sa dat la.
Antretan, staf dan Hansard Unit bizin tu sinpleman gayn enn kur intansif (crash course) pandan enn semenn lor kimanyer ekrir Kreol. Nu lexperyans lor 45-an permet nu dir ki sa sifi, lerla nek bizin met an-pratik.
Sa kalite kur la finn deza fer. Li ti 8 sesyon demi-zurne. Li ti organize par Institute for Judicial and Legal Studies pu Transkrayber Lakur. Li ti fer par Open University ek LPT. LPT finn deza sumet konteni sa kur la avek institisyon etatik, Creole Speaking union. Anplis, Open University ena kur regilye How to Write and Read Kreol, for Professionals.
U dezyem argiman li lor laspe teknik transkripsyon. La usi, u Guvernman bizin propoz enn plan konkre kimanyer pu devlop kapasite teknik pu ki respekte dat bitwar. Pwin zeneral, lor kestyon soft-wer, li sinp: U bizin enn soft-wer debaz (ki fasil kree) pu kumans akimil u prop data-beys sak sesyon Parlman. Kimanyer fer sa? Sa osi li sinp. U fer enn sistem paralel: ansyin sistem manyel pu transkripsyon, an paralel ar nuvo soft-wer; kumsa ki sesyon apre sesyon, u reysi “antrenn” u soft-wer. Kote Kreol ekrit, deza ena buku data-beys. Ena Parlman Sesel so data dan domenn piblik, alor kapav dimann zot permisyon. Ena sayt Lalit, osi dan domenn piblik) ki anfet Liniversite Paris-VIII deza servi kuma data-beys pu letid langaz Kreol (Get nu propozisyon an detay, dan Anex 1)
Nu konvinki ki, si Guvernman met enn dat pu introdiksyon, met dibut enn Selek Komiti pu inplemantasyon avan sa dat la, Lopozisyon pu oblize vot anfaver amandman Konstitisyon ki neseser (Get Anex 2 pu propozisyon pu amandman). Dan Anex 3 ena lalist enn-de lezot travay teknik ki finn fer ubyin ki bizin fer.
Salitasyon,
Alain Ah Vee, Ragini Kistnasamy
pu Ledikasyon pu Travayer (LPT)
Anex 1:
1. U Guvernman, kan Parlman repran le 26 Oktob 2021, anons dat Kreol pe rant dan Parlman;
2. U met dibut enn Selek Komiti avek enn dedlayn pu kordinn tu travay neseser pu sa dat la respekte.
3. U prezant enn Bil pu amand Konstitisyon Section 49 pu donn Langaz Kreol so plas dan Parlman.
Anex 2:
Amandman Konstitisyon neseser, sanzman propoze su-liyne: Section 49: The official language[s] of the Assembly shall be English [and Mauritian Kreol] but any member may address the chair in French.
Anex 3:
Li vo lapenn nu donn enn lide lor sertin travay teknik ki finn fer ek ki bizin fer:
* Tradiksyon “Stennding-Orderz”
Bizin enn tradisyon Stennding Orders. LPT inn fini fer enn premye draf. Li deza dan domenn piblik alor ki kapav servi li kuma enn baz e fer apel ansyin Parlmanter, par exanp, pu sumet pofinnman avan enn dat done. Kapav servi draf la tuzur, anmemtan pofinn li.
* Organiz antrennman stenograf ek transkraybers ki prepar Hansard. Sa pran enn semenn fultaym. Sa bizin fer avan dat introdiksyon.
* Fer enn lekip e.g. Liniversite Moris kree soft-wer debaz. Dapre nu, li pa plis ki enn semenn travay fultaym.
* Organiz tradiksyon an Kreol Erskine May: Parliamentary Practice (500 paz) an Kreol. (Pu sa, etan so longer, kapav met dibut enn lekip depi MIE, Liniversite Moris ek/ubyin Open University, uswa lans enn tennder, met dedlayn.) Sa kapav fer an-paralel avek introdir Kreol. Sa na pa bizin konplete avan dat introdiksyon. Kapav servi Angle la tusel tuzur.
* Met dibut enn ti “Komite Parlmanter” ki kapav anmemtan pofinn lalist lexpresyon ki konstitye “unparliamentary language”. Ena depite dan mazorite ek dan Lopozisyon dan Parlman ki ena long lexperyans pratik lor “unparliamentary words”! Sa Komite la kapav gayn kudme enn lekip lexik ki ena enn metriz langaz Angle ek Kreol pu tom dakor lor seki “Parliamentary language” ek seki “unParliamentary language” ete, an-gran-liyn. Ti bizin ena enn lalist provizwar “term inakseptab dan Parlman” avan dat introdiksyon Kreol Repiblik Moris. Me, li pu enn travay onngoing.
* Tradiksyon Konstitisyon Repiblik: Atorne Jeneral, san tarde, ti bizin fer apel a bann volonter kuma CSU, akademik ek zirist pu tradir Konstitisyon avek enn dedlayn fini fixe. Sa travay la fini ena enn premye versyon par enn presedan Atorne Jeneral, pibliye tu, ki kapav servi kuma baz. Sa li pa neseser avan dat introdiksyon.
* Kestyon IT: Rapel ki soft-wer li zis enn “sipor”. Nu bizin rapel ki lekip Hansard Unit inn fer transkripsyon manyel depi odyo a text Angle ubyin Franse, pandan plizir deseni, ziska ase resaman. Zot ti travay lor shift kurt (10-15 minit) e aturderol zot finn asir transkripsyon manyel, e sa lor plizyer deseni. Alor, nu propoze ki fer tulde (transkripsyon manyel plis transkripsyon par soft-wer) pandan, dizon, premye enn-de lane apre ki Kreol rant dan Parlman.
Kuma adres kestyon transkripsyon odyo an Kreol dan konkre: lor enn-de lane dan Hansard Unit, u ena enn lekip ki fer transkripsyon manyel (dizon lor enn ratio 5:1, ertan travay pu ertan odyo). Sa pu inplik, nu estime, 9 transkrayber an-tu. Sa vedir, 5 transkrayber pu lor roster 15 minit travay pran not verbatim, setadir konverti odyo a text kuma tann li; plis 2 editer ki chek tu bann nom prop, referans lalwa, referans faktyel; plis 2 editer pu chek sans global. Pena okenn rezon ki enn tel lekip pa pu rann text verbatim odyo dan enn sesyon Parlman, an text dan hansard dan 24-er. Sa data, kan fini edite, li vinn data ki servi pu antrenn soft-wer transkripsyon pu fer “rekonesans otomatik” son odyo, prodir li kuma text. Plis u furni data odyo ek so versyon text edite, plis u transkripsyon otomatik devlope, e vinn stab. Li enn prosesis. Antrenn Soft-wer transkripsyon dan enn tel mod paralel, li anfet kree e kontinyelman ogmant enn “baz data” pu transkripsyon pu ki soft-wer pu transkripsyon otomatik devlope, e vinn deplizanpli efikas. Li enn prosesis. Kumsa sa marse. Pena sime kupe.
Sa enn travay dan lekel CSU ek enn lekip Profeser/etidyan Liniversite Moris ki fer letid langaz Kreol kapav usi donn enn kudme. Nu kapav osi servi lexperyans Parlman Sesel kot servi Langaz Kreol dan Parlman – zot unit Parliamentary Reporting Unit ki responsab pu rikord e tip tu travay Parlman Sesel – ki dan domenn piblik.
* Diksyoner Kreol, diksyoner Kreol-Angle dan versyon inprime, plis ena enn diksyoner prototip Kreol-Angle LPT an versyon dizital deza onnlayn. Tu sa mas data kapav vinn baz pu met anplas enn diksyoner ki soft-wer transkripsyon kapav integre dan so sistem. Li usi kapav inklir bann varyasyon. Sa li enn travay ki kapav kordine par Lekip Liniversite Moris, avek kudme etidyan Liniversite ek etidyan Form IV ki pe etidye langaz Kreol depi lekol primer.
* Travay debaz byin avanse par Prof. Dany Adone ek par Dr. Fabiola Henri pu elisid gramer (anterm teorik) Kreol. Zot apel “theoretical linguists”.
* Manyel Gramer pu profeser langaz Kreol ki ti fer par Dr. Daniella Police.