Galleries more

Videos more

Dictionary more

Solidarite ar Travayer Bangladeshi – E Kimanyer Rekonet Lide Lextrem Drwat

26.06.2021

Laplipar Morisyin rekonet enn kanpayn lextrem drwat kan Marine Le Pen so Rassemblement Nationale amenn li kont travayer migran dan Lafrans. Zot rekonet kan lapres dedrwat laba kumans met presyon pu lapolis azir kont travayer depi lezot pei, deport zot, ki li enn politik lextrem drwat. Dayer, komye Morisyin finn deporte manu militari kumsa depi Lafrans?


Pareyman, laplipar Morisyin rekonet enn tel kanpayn lextrem drwat kont Mexikin, par exanp, kan Trump larg enn tel kanpayn kont zot, met lapolis lor zot, blam zot pu tu problem dan Lamerik.


Me, dan Moris, non. Sa bann mem dimunn ki rekonet politik Marine Le Pen, rekonet politik Donald Trump, zot propaz sa kalite lide dan Moris, zot-mem. 


Dan Moris, sa propagann la, li fane sirtu atraver enn “joint venture” ant lapolis Immigration, enn kote, ek lapres ek radyo, lot kote – avek internot lor paz Facebook lapres ek radyo ansarz met chula, kot zot komanter pase, mem li kareman fasizant, san okenn redaksyon. Li trakasan. Buku dimunn Moris tom ladan. E, kan Lopozisyon dan Moris rant dan enn tel kanpayn, li osi, li pa bon.  


Dan USA, Trump ek so lextrem drwat fasizant ti akiz imigran ilegal “kokin eleksyon”. Isi parey. Sa kanpayn konstan anti-Bangladeshi dan Moris finn finalman zet baz pu mem-mem akizasyon isi dan Moris, kumkwa “travayer Bangladeshi” finn fos eleksyon. Dimunn pli feb dan sosyete Moris, sanse dimunn pli for. Ena fwa zot dir sanse 12,000 “Bangladeshi” finn vote ilegalman. Ena fwa 16,000 inn vote ilegalman. Kanpayn pe kontinye ziska zordi. La, dernye sif 1,200 travayer Bangladeshi inn sanse vote ilegalman. E zot ena enn temwin pu sa, zot dir. Selman, natirelman, temwin la se enn dimunn ki fini desede.


Me, dimunn Moris, drolman, pa rekonet ki sa enn kanpayn lextrem drwat. 


Li baze lor enn ideolozi fasizant, kot blam viktim sistem la pu defo sistem la. 


Problem la, defo dan sistem la, so rasinn li dan lefet ki patron dan sistem kapitalist tultan anvi travayer ki “pli bonmarse” – pa zis kote saler, me kote flexibilite e kote degre kapav fors travayer sumet divan tu exzizans “profi”. Alor, patron Moris, depi kumansman sa pei la, depi 300 banane, li finn truv li pli bonmarse “import” nuvo esklav, “import” nuvo angaze, “import” nuvo travayer pu gard klas travayer, kuma enn klas, pli feb. Zot pretex? Travayer Moris tro pares, tro exzizan, sanse “pa’le fer tel travay”, “pa’le travay aswar” – nerport ki pretex, nerport ki mansonz, li OK pu patron fane atraver lapres. Zame lapres pa dir: “Abe pey enn bon saler, donn sekirite travay, donn mem kondisyon ki enn travayer dan Guvernman dan Moris”, lerla Morisyin pu travay. Zame lapolis pa dir sa, nonpli.


Sa dernye de mwa la, lapres Moris rekumans amenn enn nuvo kanpayn kont “Bangladeshi”. Me, kan byin gete, enn ri-mek enn ansyin kanpayn kumkwa: “Bangladeshi inn disparet”. Zot inn sanse, dan langaz kolon, disparet “dans la nature”. Ala inpe referans:


 


Zinfos Maurice, 6 Me 2021 – tit lartik “Des Bangladais dans la nature.”


Lexpress.mu – 29 Jan 2021 – “Quid des ouvriers qui disparaissent dans la nature?”


Lexpress.mu 5 May 2021 – “Sept Bangladais ... sous contrat avec l'entreprise, se sont tout bonnement volatilisés dans la nature.”


Defimedia – 31 Me, 2021 – “Près de 3 000 ouvriers bangladais ont été rapportés manquants par leurs employeurs depuis le début de l’année.” Ladan 300 depi lizinn Firemount.


Sunday Times - 13 Zanvye 2020 – “Un phénomène qui prend de l'ampleur ...  et donne les raisons de leurs disparitions dans la nature”


lexpress.mu - 19 Ut 2020 – Shiva Coothen: Zistifye gard zot dan “retention”: “On ne peut pas les laisser dans la nature”.


Le Mauricien -- 10 Jun 2020 – “La police a enregistré la disparition de 20 Bangladais.”


Lexpress.mu - 15 Zanvye 2020 Tit – “11 bangladais disparaissent dans la nature.”


lexpress.mu - 8 Oktob 2019 – “22 travailleurs bangladais disparaissent dans la nature.”


Top FM - 5 Septam, 2019 – “Deux travailleurs bangladais, résidant à Pointe-aux-Sables, dans la nature.”


defimedia.com – 8 Ut 2017 – “14 Bangladais ... ont disparu dans la nature.” Lerla zot vinn viktim enn loperasyon lapolis ki mem gayn enn nom: “operation crackdown”.


Seki trakasan, se dan Moris ena enn long listwar travayer sove depi maltretans patron. “Maronaz” apel sa. Maronaz ena enn gran tradisyon dan bann zil Losean Indyin. Li enn form protestasyon dernye rekur, kot klas travayer (ki li esklav, ki li angaze, ki li travayer modern) li kareman sove depi explwatasyon par patron. Li baz lor lakel buku vilaz dan Moris inn ranze. 


Avek sa an konsiderasyon, li inpe bizar ki nu truv otan stigmatizasyon anver travayer etranze, sirtu Bangladeshi, e ki stigmatizasyon vinn pli sever kont zot kan zot desid pu fer enn form “maronaz” modern depi enn patrona arkaik.


Alor, nu pa konpran kimanyer lapres met lapolis lor travayer etranze, sirtu Bangladeshi ki zot vize plis. 


Lerla, Xavier Duval, Lider Lopozisyon, swazir sa size la pu li poz so PNQ? Tu sa problem ki ena Moris, li swazir poz kestyon lor etranze dan Moris san permi? Li pa kapav poz kestyon lor ki kondisyon travay ki pe provok sa? Lapres fer intervyu tut sort kalite spesyalis me lavwa sa bann travayer la mem absan depi zot naratif.


Parey kuma tu travayer, enn travayer etranze bizin enn flo konstan larzan pu fer so fami viv, pu pey so bann det ubyin pu viv limem. Tu problem finn agrave avek lokdawn. Pa ti pe gayn komann. Pena vol avyon pu zot return zot pei dorizinn. E suvan, zot pena ni travay, ni larzan. Zot dan enn gran difikilte. Suvan zot res dan dortwar lanwit-lizur. Kan anfin zot resi gayn enn ti travay parsi parla, zot patron raport zot “missing”, e lapres met lapolis lor zot.


Depi plizyer lane deza, federasyon sindikal Confederation Travayer Sekter Prive (CTSP) inn denons kondisyon extreman difisil ki travayer etranze sufer. Antan ki sindika, zot sutenir travayer depi lot pei. Fayzal Ally Beegun, Prezidan Textile Manufacturing and Allied Workers union, li osi fer travay sutyin pu travayer depi lot pei.


CTSP ena enn “Migrant Resource Unit” kot travayer kapav aprann ki drwa lalwa travay deza akord travayer. CTSP usi akonpayn travayer etranze dan Minister Travay kot zot ena renyon tripartit avek Minister Travay ek MEXA, sosyete patron.


CTSP demann ki fer enn “One-Stop-Shop”, ennsel lespas dedye pu rezud tu problem travayer etranze gayne, ki li problem lasante, permi travay, maltretans, ubyin nerport ki rapor zot ule fer. Zot osi bizin gayn drwa benefisye sibvansyon sosyal kuma Workfare Programme, Wage Guarantee Fund ek Portable Retirement Gratuity Fund e travayer ki vikim harselman bizin kapav rod plas dan enn shelter parey kuma nerport ki lot travayer. 


Ena enn limit a kantite maltrete enn dimunn kapav sibir. Si zordi, travayer etranze pe kit sekirite enn kontra travay pu al bat-bate andeor enn kontra ferm, zot pe fer li akoz zot truv zot dan difikilte. 


Enn travayer etranze pa pu sove depi enn anplwa fix pu nanyin. Suvan zot inn pran lorn pu vinn travay Moris. Ena finn mem met zot lakaz kom kolateral pu sa lorn la.


LALIT salye travay Federasyon CTSP. Nu usi nu dibut an solidarite avek travayer etranze. 


LALIT finn dimann CTSP enn deklarasyon. Ala zot repons byin lisid, byin detaye. 


LALIT : Dan ki sirkonstans enn travayer etranze “disparet”?


Lekip CTSP : A la CTSP, nou finn konpran ki ena plizir sirkonstans kot enn travayer etranze disparet.


1. Kontra travay penkore fini me pena travay.     
Dan sa bann ka la, bann travayer ziss ress dan dortoir. Zot gayn manze mais zot pa resevwar lapey
Kan zot ale travay o nwar pou gagn enn lapey, zot patron menass zot me zot oblizer travay pou avoy kas dan zot pei.


2. Kontra travay inn fini expire me pena avion.
Zot sove parski zot bizin kass. Zot envi retourn zot lakaz me zot pa kapav parski patron pa envi pay pli ser ticket avion.


3. Zot pe travay boku mais zot gayn tigit kas. Zot prefer sove ek ale ress kot zot kamarad ek travay o nwar.


4. Zot patron fer dominerr ek fors zot sover.


LALIT: Eski ena sutyin ki CTSP donn travayer etranze? 


Lekip CTSP Nou ena enn lespass ouver pou zot. Enn ‘Migrant Resource Unit’ kot zot vini pou apran zot drwa, sosializer ek rakont zot problem.


1. Nou kolekter zot problem et nou avoy direk P.S Minister Travay.
Ant Avril 2020 à May 2021 nou finn record plis ki 40 Cas.


2. Nou gard enn database de bann problem ek ki offisier Minister Travay pe suiv zot ka.


3. Bann problem regulier ki nou anrezistrer se :
a) Confiske passpor
b) Pena kontra ou payslip
c) Lapey mal paye.
d) Dortoir catastrophik ek overcrowded.
e) Zot souvan viktim harcelman physik ek verbal.
f) Zot patron kapav deport bann travayer a tou moman kan zot revandik zot drwa.


La CTSP pe demander ki 


a. Fer enn one-stop shop pou bann travayer etranzer kot zot kapav gayn tou siport dan enn sel plass. Par exemp, zot problem santé, travay, ek sekirite dan travay, permis travay, etc… tou trouve dan enn sel plass.


d. Enn Migrant Workers House pou zot kapav socializer ant zot.


c. Enn shelter pou bann travayer ki finn victim harcelman par zot patron.


d. Ki bann subventions sosyal kuma Workfare Programme, Wage Guarantee Fund ek PRGF osi applikab pou travayer etranze.


e. Ki bann lakor G2G signer kot donn formasyon bann travayer avan ki zot vinn Moris.


Konkretman, nou ena bann renyon tripartite avek Minister, dan lexekitif CTSP ek MEXA pou nou realiz tou nou bann rekomandasyon.


Nu Konklizyon


Repons CTSP expoz manyer ki lapres ek radyo mal-fer zot travay, e kareman propaz ideolozi lextrem drwat. Olye donn bann fe kuma CTSP finn konpile pu nu lartik. Nu remersye CTSP pu sa kontribisyon dan nu lartik.