28.05.2020
Guvernman Na pena Program pu Sekirite Alimanter!
Yer swar, dan nuvel MBC ti ena enn reportaz lor plantasyon legim lor 130 arpan lor later leta Rose Belle SE ek SIT. Dan sa reportaz la, Minis Lagrikiltir Maneesh Gobin, avek enn larogans, dir ki sa program la finn demare depi Mars e pa bizin enn Komite Nasyonal ki pu get Sekirite Alimanter. Li pe fer referans ar Paul Bérenger so propozisyon, apre Arvin Boolell so lapel, su presyon kanpayn LALIT ansam ar realite kriz potansyel kote sekirite alimanter.
Dan sa reportaz MBC, a okenn moman minis Maneesh Gobin napa koz lor gran siperfisi later ki tablisman finn monopolize, ki tablisman finn garde su kiltir kann, ek servi pu zot proze imobilye pu tap enn lamone lor bayant later ar milyarder lezot pei. Ondire guvernman Pravind Jugnauth ek so Minis Lagrikiltir finn ankor enn fwa, mem dan moman kriz post-koronaviris, kapitile divan patron tablisman. Kumadir li tabu pu koz lor later tablisman. Li tabu pu pip enn mo lor la. Li tabu pu mansyonn sa. Mem ena kriz dan lindistri sikriyer, mem Guvernman pe bizin kontiyn donn sibvansyon masif a sa lindistri kanar bwate, mem lerla, Leta pa gayn drwa donn lord patron tablisman? Mem tu dimunn pu mank manze debaz – e nu pa pe koz zis “legim”, non – me tu prodwi alimanter. E nu pa pe koz zis prodiksyon pu konsomasyon lokal – plantasyon, lapes, tulde lor gran lesel ki mars de-per ar lizinn prezervasyon ek transformasyon prodwi alimanter – me tusala pu exportasyon osi, pu ki pei la gayn deviz.
Reportaz MBC montre Minis Maneesh Gobin, ki oze dir ki nu deza otosifizan, e anmemtan pe fer apel a popilasyon pu prodwir plis. Fode popilasyon gayn travay stab pu li “return ver later”. Se tu. E kimanyer dir Moris deza otosifizan kan nu tu kone ki kantite inportasyon prodwi alimanter (inklir lasup, konserv, konzele, ek lezot prodwi transforme) nu deza pe fer dan Moris.
Sa reportaz MBC vinn deform vre demand ki LALIT ek lorganizasyon sindikal finn met delavan. Nu demand li ki Guvernman vini avek enn imans proze pu devlop enn lindistri lagrikiltir (anmemtan modern, anmemtan baze lor konesans exper planter manze) plis lizinn pu transformasyon manze depi lagrikiltir ek depi lapes, lor gran lesel. Kumsa ki kapav asir sekirite alimanter. Kumsa kree anplwa. Kumsa asir deviz atraver exportasyon.
Plant legim tusa lor ti lesel, li bon-mem. Servi later Tablisman nasyonalize Rozbel, li bon. Donn sak fami ki ule enn “allotment”, sa osi li bon. Me seki bizin se devlopman sa imans lindistri agro-alimanter ki viz pa zis asir sekirite alimanter, me osi kree lanplwa par milye dan travay stab (pu ranplas lindistri ki desime par lepidemi kuma turism, par exanp), e atraver sa prodiksyon la pu fer deviz rantre atraver exportasyon.
Pu sa posib, bizin ki Guvernman Jugnauth ena kuraz ek volonte politik pu fors tablisman sed 1/3 zot later agrikol. Anmemtan, sa Guvernman la bizin obliz tablisman etablir lizinn ar so infrastriktir existan, pu sa travay prezervasyon ek transformasyon prodwi alimanter.
Rada Kistnasamy
pu LALIT