10.05.2020
Amezir nu pe exit depi lokdawn, ena sanzman ki nu ule dan sosyete. Nu pa ule zis “return kuma li ti ete avan” parski “seki ti ena avan” ti enn “sosyete deklas” byin inegal ek inzis. Amenn sa sanzman la, tom anba tit “sanzman zeneral” ki bizin lor nu azanda.
Me zordi mo pe pans lor “sanzman spesifik” ki neseser dan sekter lasante. An partikilye nu bizin sanzman dan de laspe sistem lasante: lasante prevantiv ek swin lasante iniversel ek gratis.
Azordi, anu get premye ladan, setadir sa laspe telman-neglize lasante prevantiv.
Si zordi, dan Moris, nu finn ariv lor 14em zur alafil avek zero nuvo ka Kovid-19, sa li an mazer parti akoz nu deza ena sa tradisyon retrase-teste, ansam ar lezot mezir ki dat depi kanpayn eradikasyon malarya ki ti ena isi 70 banane desela. Zot bann servis invizib, e byin suvan tu, pran depi so editoryalist pas par so ekonomist ziska so patrona fer referans a sa servis la kuma “guvernman pe gaspiy larzan”. Lepidemi li enn leson pu nu tu ki sa mem meyer investisman ki kapav mazine pu ninport ki sosyete.
E pa zis asterla ki nu dan LALIT pe dir sa:
Pu donn enn lide, mo invit u pu lir enn extre enn let parmi plizyer lezot let LALIT finn ekrir lor plizyer deseni. Sa let mo pe site anba date 21 Me 2001, 20 banane desela, adrese a Minis Lasante, Ashok Jugnauth (Week-end repran nu let dan so lagazet 27 Me). Let la donn enn apersi degre detay LALIT finn tuzur ena pu met lanfaz lor mezir lasante prevantiv kont lepidemi:
“Ser Misye,
“Nu byin trakase pu aprann lor ka malarya ki finn atrape dan Moris ek finn ena de dese (dimunn ti atrap malarya dan enn lot pei) e finn desede isi.
“Nu soke ki nuvo guvernman pankor re-uver kontwar dan Erport pu fer chek rutinn lasante.
“An partikilye nu akiz Minis Lasante pu neglizans grav. Nu explike.
“a) Si ena enn vre realizasyon leta Morisyin dan tu so listwar, li lefet, kapav-et nu sel pei dan lemond, finn resi eradik malarya kan limem ti PRINSIPAL koz dese dan pei.
“b) Sa eradikasyon, e apre sa travay pu kontinye gard infeksyon lokal zero, li sirtu akoz sa mobilizasyon popiler inisyal kot eliminn tu fwaye mustik, ek lerla sa politik suteni Minister Lasante. Lakle kifer sa program finn enn sikse li sirtu: travay netwayaz ek spreying tu kanal par laburer guvernman (zot ti koni kuma “malarya); port-a-port par ofisye (zot ti koni kuma “marsan lafyev”) ansarz fer swivi tu pasaze ki sorti depi rezyon andemik, baze lor form ki pasaze ki debarke finn ranpli kot kontwar “Health Check” dan erport.
“c) ... Nu byin soke ki u finn ansarz Minister Lasante depi nuvo guvernman inn pran, ek u pankor re-instor kontwar lasante kuma li ti ete.
“d) Si de desk, pu chek pasaze ki finn vwayaz dan pei kot malarya andemik, pe aparaman “retard” pasaze ki pe debarke, abe, lerla bizin azut ankor de desk kan pe retablir de desk ki ti deza la.
“e) Li enn fe byin etabli pu tu dimunn ki kolekte data, ki dimunn reponn avek plis presizyon si zot kone KIFER pe poz enn kestyon, ek KISANNLA pe poz kestyon. Sirtu, kan li konsern lasante piblik, kestyon lor pei kot u finn vwayaze ek ki u ladres dan Moris ete, zot bann kestyon ki tu sitwayin pu reponn avek buku presizyon, si zot kone se Lotorite Lasante ki pu servi repons. Par kont, si dimunn kone li lapolis u lotorite imigrasyon, u kapav atann pu ena rezistans abityel. Nu tutswit azute, ena kestyon poze konsern drwa fondamantal liberte muvman. (Par exanp, lor enn rodblok, lapolis kapav selman dimann u, u nom ek ladres, kestyon lor lasirans ek deklarasyon, me pa kapav dimann “kot u pu ete pandan sa semenn ki pe vini” ubyin “depi kot sa u sorti” u “kisannla u kamarad” u “kot sa u travay”. Sa kalite kestyon poze zis par lapolis dan enn leta polisye.) ...
“f) Nu kwar ki sandut SEL SEKTER TRAVAY PLIS PRODIKTIF dan pei se travayer ki kontrol malarya – ki li kot erport, ubyin vizit adomisil, ubyin netway kanal, ubyin spreying. Se sa bann travayer la ki prodir larises inestimab, par anpes maladi ek lamor prekos.
“g) Travayer dan sa sekter la finn inform nu ki ena MWINS ofisye asterla, konpare avek avan, pe fer travay portaport [retrase-teste] pu cheke. ...
“Nu usi fer apel pu ki u tutswit rekrit laburer guvernman pu netwayaz kanal ek spreying anti-mustik. Nu fer apel pu ki u guvernman tutswit rekrit ofisye pu fer chek port-a-port, lor enn lesel demas. ...
“U dan enn pozisyon kot listwar pu ziz u. Eski u pu Minis Lasante an-exersis kan maladi-mortel re-kumans invayir pei?”
Lindsey Collen
pu LALIT, enn pwindevi personel .
PS Mersi Kisna pu resers.
Tradiksyon:BK