07.05.2020
Mo finn aprann plis dan sa dernye 48 zur ki dan laplipar peryod 7 semenn mo lavi, pa kont kan tibaba mo ti pe aprann koze ek aprann mars kat-pat. Me apre-si, zot natirel.
Enn kiksoz ki mo finn aprann pandan pandemi seki ena de diferan zafer ki apel “lasante piblik”.
E, malgre li difisil pu nu dan Moris pu konpran ladiferans, li buku plis difisil pu Amerikin pu sern sa diferans la. Zot tu, pa selman Trump, zot latet dir kuma lepeser de plans madriye .
Les mo explike. Mo pa pe dir li zenetik ubyin kitsoz dan sa zar la. Seki mo pe ule dir se zot realite anpes zot kapte ladiferans ankor plis ki nu. E zot gran andikap sosyal permet mwa pu explik kifer nu problem relativman mwins egi.
Dan Lamerik, laplipar lopital, rule pu profi, zot prive. Dan Moris, li byin difisil pu nu imazinn enn tel sityasyon. Laba, u mem ena pu pey pu test Covid-19. Apart pu staff militer ek veteran, pena sistem lasante iniversel gratis.
Sekife, laplipar dimunn dan Lamerik zot lasirans pa kuver seki patron lasirans apel “konplikasyon lasante antesedan” – alor u peye amezir u pe kontinye sufer – ek lasirans li kuma, enn lakaz dankan, ki atase avek patron ki anplway u, e u kontribye ase buku larzan, anmwayenn enn kar u saler (Rs 60,000 par mwa, lamwatye zot dediksyon mansyel, lamwatye seki lasirans kupe pu swin lasante lafami ki pa kuver par lasirans). Travayer lisansye – mem dan sa peryod lokdawn – tu sinpleman nepli kuver par enn lasirans lasante.
Enn tel sityasyon ki amenn Guverner Cuomo, ki ed leres lemond konpran dan ki detres Lamerik ete, dir ki pena enn “sistem lasante piblik” dan Leta New York, dayer dan Lamerik antye. Seki li ule dir, par so explikasyon, seki preske totalite lopital se bann institisyon prive.
Alor, suvan kan Amerikin koz “sistem lasante piblik”, zot ule dir seki sosyete fer par rapor a maladi bann piblik, nonpa swin lasante piblik. Zot sistem li plito enn “sistem swin maladi bann piblik” fragmante ek inegal.
“Lasante Piblik”, parkont, li kuma enn domenn letid lasante sosyete ki konsern lasante prevantiv. Li enn domenn letid ki pa gayn buku rekonesans. Purtan, zot dokter ki sov laplipar lavi, e zot, byin suvan invizib pu lizye piblik. Dan Moris, nu truv lasante piblik dan travay ki Biro Saniter fer. Li retrase-teste pu kontrol malarya ek chikungunya. Sa chek lor drin, kanal, dilo res-anplas, ek sistem weyswater pu anpes ki zot afekte lasante piblik. Mezir Lasante Piblik konsern furni repa gratis dan lekol, ek dile lekol gratis. Li konsern vaksin pu anpes maladi. Li konsern skrining pu maladi non-kontazye pu kapav retras zot boner. Sa parti so “lasante piblik” dan Lamerik, li existe zis onivo federal dan enn seri institisyon kuma Centre for Disease Control kot Dr. Fauci ete.
Dan Lamerik, so sistem swin lasante pu dimunn malad ek mem so sistem prevansyon mine par puvwar imans konpayni farmasetik prive. Kapitalism napa interese ar lasante piblik ni mem ar swin pu dimunn malad amwin si li fer profi, ubyin amwin ena enn lepidemi pe menas tu dimunn.
Enn bon sistem lasante piblik usi inklir swin lasante gratis pu tu dimunn, kuma enn drwa. Savedir enn sistem swin lasante iniversel ek egal.
Alor, dan pandemi, nu finn aprann enn leson omwin: ena fwa dan konversasyon nu bizin presize ki “lasante piblik” nu pe koze.
Lasante piblik kuma lasante prevantiv ek lasante piblik kuma swin lasante iniversel ek gratis, zot tulede, bizin promuvwar zot onivo mondyal. Sa li enn sertitid.
Lindsey Collen
pu LALIT, enn pwindevi personel
PS Mersi pu tu mesaz; mo ledwa blese pe refer byin. Asterla, mo pe kapav tip avek 9 ledwa!