Galleries more

Videos more

Dictionary more

Zur 28 – Pudinn Friyapin ek Marsan Manyok

17.04.2020

Dernye friyapin, ti kasyet andan sa bann gran fey zean ek ver eklatan, ti depas plin, ti fini mir. Enn pye friyapin donn apepre enn santenn fri. Nu kwi li kuma pomdeter uswa kuma lafarinn, meni kuma pate-ar-ton, bwi pu manz avek diber ek disel, fer satini, frir kuma ti-gato dan dilwil, kuma chips akonpayne ar satini kotomili, uswa kuma mash avek sosis. Akoz li mir, ti bizin fer pudinn.


Alor, mo’nn plis li ek tir so omilye, lerla avek enn furset, mo mash so laser ziska li vinn enn lakrem zonn manifik, lerla azut lafarinn (dan mo ka, lafarinn san glutenn), inpe disik (pa tro buku akoz Ram ena dyabet), met inpe rezin tranpe, enn zonn-def, inpe lapud kanel, inpe bikarbonat ek vers blandef-bate ziska li monte kuma lanez ferm dan lapat-lakrem, lerla vers tu preparasyon la dan bol-bere ek les li kwi dan fur pu enn-ertan. So parfin ti anbom lakaz net.


Kwinsidans, enn marsan pase dan so vann, pe kriye: “Manyok! Manyok!”


 Alor, premonisyon pu ena mank manze pe flote dan ler. Friyapin ek manyok. Fer mwa rapel tu sa bann zistwar dimunn mizer, kan mo ti fek vinn Moris dan bann lane 1970, kimanyer zot ti manz byin pandan rasyonnman avan ek apre lager. Tu kalite preparasyon extra, fer avek may ek manyok ki marsan gato ti pe vande ar zanfan lekol.


Byinsir ki ena lafreyer enn insekirite alimanter. Nu, lepep, nu pa kuyon, nu.


 Tu vol pasaze kennsel, tu avyon planke ater. Muvman navir instab. Dan enn pei kuma Moris, kot elit Fronkofil iltra-konplezan, li vo lapenn mansyone kan nu pe koz kimanyer muvman navir vilnerab, instab, ki mem imans portavyon Franse, Charles de Gaulle, ti preker avek so 668 pov marin abor avek maladi Covid-19. Sa zean invinsib oblize fer demi-tur ek rant dan lepor Toulon an katimini, pu kapav kontinye teste enn-tyer marin abor ki pa ti ankor fer test. Sa montre degre vilnerabilite navigasyon modern. Tusala pu dir ki Moris vilnerab, akoz sa grander distans ki separ tu zil Repiblik avek nu surs inportasyon manze. Si lepep depi pei kot “nu” manze sorti, zotmem pena manze, li difisil mazine ki zot pu les anbark manze lor bato dan zot por pu exporte. Ninport Guvernman ki sey fer sa, pu al tonbe. 


 E, Minis Moris ansarz lagrikiltir, li kontinye kumsi-ryin-ete. Li vinn lor TV de zur aswiv. Pena enn mo warning adrese a bann gro proprieter later seki zot oredi fer lor zot later. Pa enn mo. Li fistiz nu pu degaze return ver later. 


 Me nu pena later. Seki ena later pa ule plant manze. Seki ule plant ek prezerv manze, pena later.


 Mo chalenj Maneesh Gobin pu vinn anons enn nuvo para-etatik ki apel “Planting on the Sugar Estate Land” (Plante lor Later Tablisman) ki met reklam pu dimunn fer aplikasyon pu vinn travay dan karo kuma anplwaye guvernman avek sekirite anplwa, kot donn priorite dimunn ki ena lexperyans ek kontan later, ek lerla gete ki arive.


Lerla nu gete kimanyer tu sa mansonz ki sanse dimunn “nepli ule travay later” evapore.


Dan LALIT nu finn plin avek tu sa fos propagann. Eski Guvernman pa finn gaspiy larzan konpansasyon Lerop pu pey patron tablisman pu literalman fors laburer kit later? Par ofer zot enn but later pu ranz enn lakaz, enn lof ki difisil refize? Ala seki inn bizin fer pu tir dimunn depi travay later.


Lerla, u gayn tu sa band ki fann fos propagann vinn dir u “ dimunn nepli ule travay later, aster”. Patron pa ule anplway travayer permanan, sa laverite.


Dimunn pa ti ule kit zot travay laburer, mem si patron pa ti mem ena desans pu organiz twalet dan karo. Zom ek fam ti bizin rod enn plas dan karo kann, kot zot pa azarde met lipye, zis pu reysi sulaz zot. Fam ti pe bizin kasyet depi bann patron visye, pu kapav fer pipi. Mem dan enn tel kondisyon, travayer ti pe refiz ale ziska ki ena lof plis presye dan lemond: enn but later.


Seki dimunn pa kontan, apart ki pena twalet u dilo pu bwar kan pe travay dan gro soley, se li enn travay sezonye. Patrona ek guvernman baz zot lor enn ipotez inimin ek kriyel. Zot panse ki dimunn so fami manze zis dan sezon kan ena travay. Dan sezon pena travay, dimunn aret manze, lerla met zot deor.


Sa ki bizin sanze. Dimunn ule travay permanan. Dimunn ule travay esansyel. Samem meyer sime pu progrese.


Get mo mini-intervyu dan Le Mauricien onnlayn. (Akse gratis pandan lokdawn):


https://www.lemauricien.com/ereader/


 Lindsey Collen


 pu LALIT, enn pwindevi personel.


 Tradir BK.