26.06.2019
Dan enn lartik adrese a LALIT, Lasosyasyon Ledikayson pu Travayer (LPT) finn dimann ki Guvernman aret servi pretex ‘problem teknik’ pu retard introdiksyon langaz Kreol dan Lasanble Nasyonal.
Ala seki lartik-la dir;
Ledikasyon pu Travayer finn remarke ki, dan Lasanble Nasyonal, Premye Minis Pravind Jugnauth finn lir enn long extre dan langaz Kreol. Sa finn pibliye dan Hansard 17 Zin 2019 san problem. “Problem teknik” ki Pravind Jugnauth finn pretann ena, pa finn anpes li servi Kreol kan li bizin.
Ala kupe-kole, ki Hansard dir ki Premye Minis finn lir:
“Nou ena 11.7 mois de réserve. Donc, moi, personellement, mo p koz kuma ene ancien Gouverneur. Mo pas trouve nanien de mal kin transfer, ki le gouvernement p fer sa. …Si nou ena cash ki p dormi, 11.7 mois d’importations, c’est bien trop, nou kapav reduire li ziska 8 (...). Donc, c’est très faisable et mo pas trouve rien à dire, rien pou dire de négatif dedan personellement.…Mo pas trouver dan ki façon so montant liquidité pou affecter. … Li pas trouver so montant pou affecter. ….Non surtout pas, c’est ene good move. Li pe reduire nou bann dettes.”
Kan sa konvenir Pravind Jugnauth, problem teknik pa poze. Li kareman sit seki Dan Maraye finn dir lor enn Radyo Prive. Problem teknik volatilize.
Dan LPT, nu deplor sa kalite pretex “problem teknik” ki Pravind Jugnauth finn servi pu zistifye lefet ki li tuzur pa aksepte pu koz Kreol, lang maternel, dan Parlman. Li enn represyon inakseptab. Jugnauth finn servi sa pretex la 2 an desela (18 Avril 2017) e Ivan Collendavelloo finn re-servi li, li osi, dan repons pu enn PNQ pli resan kan li ti Akting Premye Minis (21 Me, 2019).
Guvernman MSM-ML so explikasyon sa “problem teknik” se fode ki sofwer ki servi pu transkripsyon otomatik “aprann” fer trasnkripsyon an Kreol. Me, pretex la finn zis enn delaying tactic.
Guvernman Devwal so Linnyorans lor Nesesite Ramas Buku Data
Pu enn program sofwer kompyuter “aprann” transkrir enn langaz depi oral ziska ekrit, li bizin buku innput, setadir buku data. Sa vedir prosedir normal se dan Lasanble Nasyonal, bizin fer transkripsyon manyel pu Hansard (kuma dayer finn fer depi Hansard existe dan Moris pandan plizir deseni san gran problem) pandan enn sertin tan, dizon enn an, amizir ki pe anseyn sofwer la. Avan sa, evidaman bizin enn lekip transkrayber ki aprann transkripsyon an Kreol. Open University ansam ek LPT finn deza fer enn tel kur pu Transkrayber Lakur su lezid Institute of Judicial and Legal Studies 5 an desela, an 2014. Li ti inplik selman 5 sesyon fas-a-fas enn fwa par kinzenn pandan 2-ertan, plis enn lexame 2-ertan kinzenn answit. Tu transkrayber finn pas lexame avek rezilta briyan.
Ki Guvernman finn fer apar kuyonn dimunn avek pretex “problem teknik”?
Ledikasyon pu Travayer
25.06.2019