04.12.2011
Mam LALIT Lindsey Collen ti invite par Linyon Etidyan enn liniversite Moris pu fer enn kozri a 75 etidyan e 4-5 lektcherer lor tem “Demokrasi lor sayt travay ek liberte travayer”. Swit a reket bann etidyan, li finn ekrir so diskur ki finn pibliye lor Websayt LALIT an Angle. Diskur ti sipoze 45 minit e deba apre diskur ti sipoze pran enn 15 minit me telman interesan ki sa sesyon la finn dire ankor enn lot 45 minit. Enn rezime so diskur tradir depi Angle.
Topik ki Linyon Etidyan finn swazire pu trete zordi byin interesan e li sertennman donn lespwar dan sa lepok ki pa fasil. Mo felisit zot pu sa swa la. Zot pu kapav swiv mo diskur striktire an 7 parti:
1 Mo pu kumanse par get sa topik la atraver letan, dan Moris. Li extreman inportan pu gayn enn perspektiv istorik parski san enn perspektiv istorik nu pa pu kapav konpran gran soz.
2 Lerla mo pu get sityasyon Moris atraver lespas, setadir get realite par rapor a liberte ek demokrasi lor diferan kalite sayt travay, pu diferan kategori travayer.
3 Mo pu liste enn-de bann fakter ki afekte demokrasi lor sayt travay ek liberte travayer dan enn fason abstre me dan enn fason ki kapav itil dan lapratik
4 Mo pu sketch enn u de fraktir koze par sistem kapitalist aktyel ki pe blok e ki pu kontinye blok demokrasi ek liberte ziska ki sa bann fraktir la repare.
5 Mo pu koz lor linportans demokrasi ek liberte informel e osi byin ki formel lor sayt travay.
6 Mo pu donn 2 lekzanp demokrasi ek liberte dan travay byin avanse, enn dan Langleter ek enn dan Moris. E kimanyer statiko finn dil ar zot.
7 Konklizyon brev.
E lerla byinsir deba.
Dan Listwar Moris Atraver Letan
Bizin get premye 100 an demokrasi indistriyel ek liberte travayer dan kad legal, su lalwa travay ki ti kad legal esklavaz. Kod Nwar 1723 ti rezir tu travay su Kolonizasyon Franse, enn fwa ki enn relativman ti grup travayer avek lexperyans finn met anplas infrastriktir. Apartir sa, gran mazorite travayer ti travay su sistem esklavaz. Sa li ti drakonyin. Telma dir ki nu pa kapav imazine. U pa ti ena drwa ena u prop nom. U patron ti aste u. Tuy u si u fer enn renyon. Ki demokrasi lor sayt travay posib su bann tel kondisyon? U ti gayn tan kut fwet pu tel tel swadizan “ofans”. Alor travayer ti bizin sirviv e sey debruye dan bann kondisyon extreman dir. E se sa bann kondisyon, bann gang travayer dan karo kann, ki pu vinn model lor lekel indistriyalizasyon kapitalist pu vinn kalke limem, kumanse depi bann lavil dan Lenor Langleter kuma Leeds, Manchester, Liverpool, Newcastle – tu nom bann lekip futborl dan Lalig Angle. Me, avek letan sistem esklavaz vinn instab, so bann kontradiksyon intern eklate e esklavaz vinn ilegal dan Moris ek dan lezot plas.
Lerla finn ena 100 an su sistem langazman ki kumanse an 1835, enn tigit avan lafin esklavaz. Sa nuvo sistem travay baze lor kontra 5 an ti reglemante par Lalwa Travay ki ti kodifye 30 an plitar, an 1867, Li ti enn sistem avek travayer imigre ki ti kapav swa renuvle zot kontra ubyin return dan zot pei. Travayer dan sa nuvo sistem esklavaz, ki sorti depi Bihar dan Lenn, ti byin suvan forse pu reste parski kan ti aret prodiksyon lopyom dan Bihar, lavi bann peizan laba ti vinn inposib, pa ti gayn drwa plant nanye apart lopyom pu Britanik vann avek Lasinn. Demokrasi dan travay ti limite. Premyerman u ti bizin res lor tablisman u lantrepriz ki spesifye dan u kontra. Ziska zordi kan kikenn paret trakase u preokipe, dimunn dir li, “Ki'nn arive? To'nn perdi tablisman?” Parski si u elwayn u depi kot u sipoze reste, swa lapolis u zom lib (ki ti lasas travayer ki finn kit plas kot zot ti sipoze reste kuma enn spor) e ferm zot dan Vagrants Depot, ki ankor la pre kot pon GRNW, lor sime pu al Pointe aux Sables. Si u absan enn zur, kup de zur lor u lapey. Remarke li ankor kumsa zordi. me degize kuma perdi u bonis. Me, asterla, u kone kot sa parti nu kondisyon travay sorti.
E zordi, pandan 100 an nu su kad legal, travay pu enn lapey. Nu vann nu lafors travay. Enn parti numem, nu kreativite vinn redwir a enn sinp marsandiz. Dan kumansman sa nuvo sistem la, ti ena bann lalwa anti-linyon, ki ti anpes tu form sindika. Apre sa, nu finn gayn Industrial Relations Act ki vinn birokratiz tu sindika, e kontinye rann tu lagrev ilegal. Lerla, zordi Employment Relations Act ansam avek Employment Rights (sic) Act vinn antrav, dan lapratik, drwa pu sindike, drwa fer lagrev, avek tu kalite restriksyon inpoze par Leta dan lintere patron.
Alor, sa trwa lepok mazer finn amenn devlopman plis demokrasi, plis liberte me demokrasi ek liberte ki ankor amare avek enn lur listwar. Nu bizin aprofondi lalit pu kestyonn esklavaz su travay salarye ki nu ankor pe tolere. Li vo lapenn mansyone ki kan nu pe koze zordi, nu dan enn lepok kot pe ena sulevman zeneralize kont sa sistem ekonomik anplas. Sistem kapitalist an kriz. So bann institisyon finansye, labank, lasirans, stokexchenj finn vinn andeor kontrol e dimunn nepli satisfe avek kalite lavi ki kapitalism pe ofer. Samem pe ena sulevman partu dan lemond. Nu pe viv dan enn lepok byin interesan.
Dan Moris Atraver Lespas
Demokrasi lor sayt travay ek liberte travayer, dan so leta zordi, diferan amezir ki nu buz dan spektrum bann lantrepriz dan Moris. Nu pu kumans par get kategori travayer ki ena mwins demokrasi ek liberte e buze dan spektrum ver kategori travayer ki ena plis.
Kondisyon travay plis terib ki resaman finn expoze se bann travayer lot pei ki pe travay dan Moris lor kontra. Zot finn kit zot lakaz e zot kiltir (“kiltir” dan so sans larz), e isi zot pe sibir overtaym forse, kot patron pena pu peye kan travayer absan pu amenn enn zanfan lopital, kan travayer al enn lanterman, al chowtari enn pros. Zot viv dan bann hostel avek kondisyon inakseptab. Si zot malad, zot su u zot ansint, deport zot anplas. Dan lapratik, zot demokrasi ek liberte severman kontrole, pu sinp rezon ki zot pa dan zot sosyete e zot pena drwa politik dan Moris (pa mem drwa de vot isi pandan ki zot pe travay dan Moris).
Si nu buze dan sa spektrum la, nu truv anplwayedmezon. Akoz zot travay pu plizir patron, zot eparpiye, byin suvan tusel ubyin avek enn u de lezot anplwayedmezon, zot sufer plis an term demokrasi ek liberte. E suvan, enn travayer travay pu plizyer patron lor sak zur lasemenn. Si u pa kurbe, u perdi u plas travay.
Parey pu enn travayer ki travay dan lafami. Li kapav paret flexib me, an realite, ena buku fam ek zanfan ki travay dan bann kondisyon esklavaz dan bann antrepriz familyal. Pena demokrasi u liberte. Zot pa pu mem mazinn pu al Biro Travay. Kitfwa zot pa mem konsider zot kuma travayer.
Travayer dan tit-antrepriz, preske lamwatye lafors travay dan Moris avek rediksyon drastik veritab lanplwa dan pei, usi byin feb. Dan bann ti lizinn e sayt travay kot fer satini, u model bato, u kud linz delix alamin, u ti restoran, travayer byin feb, kapav inpe pli for ki travayer anplwayedmezon u travayer dan bann biznes familyal. Travayer ki travay depi lakaz ankor pli feb, mem si travay elektronik ena plis stati. Byin suvan u travay kuma esklav. Pey u pu seki u travay. Pena sik liv, pena lokal liv, pena konze piblik. Pa kapav aplik lalwa, pena okenn drwa. Se u ki bizin pey lokasyon, bil elektrisite ek telekom!
Prosenn kategori travayer dan spektrum ki inpe pli for me ankor byin feb, se travayer zonn frans e travayer korlsennter. Zot ena lavantaz travay dan bann gran lantrepriz, zot pa tusel, zot ena buku koleg me zot ena byin tigit liberte e patron toler byin tigit demokrasi. Dan sekter zonn frans textil, travayer amare avek overtaym forse e mem dimann pu fer overtaym akoz lapey tro ba. Dan sekter ICT ena lezot kontrint. U perdi u nom, u idantite. U bizin koz manti lor kuma u apele, kot u ete e ki letan pe fer.
Bann ansyin gro sekter kuma konstriksyon ti byin organize me finn sufer buku depi ki finn introdwir sistem travay kazyel e lor kontra. Sa finn fer drwa travayer konstriksyon vinn parey kuma travayer sipermarket, travayer labutik. Byin tigit drwa.
Bann ansyin gro sekter ankor ena inpe liberte ek demokrasi ki zot finn erite depi lalit pandan bann syek. Isi, mo pe fer referans a travayer kann, disik, dok ek transpor. Drwa ek liberte inn diminye buku dan dernye 30 an me zot ankor la, dan enn sertenn mezir.
Travayer dan para-etatik pli proteze e ena inpe plis demokrasi.
E finalman, se bann travayer dan sekter piblik ki zot lanplwa plis proteze e sa donn zot plis lavwa ek liberte. Me zot ena pu pey ser an esanz akoz zot pena drwa aktif dan lidership enn parti politik.
Alor kuma nu truve, li pa enn sityasyon ere pu travayer. Listwar lepase pez lur lor nu. Nu plizumwin ankor dan lesklavaz/angazman. Nu ena pu travay dir pu sorti depi ladan.
Fakter ki afekte demokrasi lor sayt travay ek liberte travayer
Anu get trwa lezot fakter ki afekte degre demokrasi ek liberte dan travay.
Premye, ena ki degre yerarsi ena dan sekter la. An zeneral, plis enn sekter yerarsik mwins ena liberte si tu lezot zafer plizumwin egal. Par exanp dan lapolis, ena enn striktir militer avek enn yerarsi kriyel ki oprim bann travayer lapolis zom ek fam konpare avek lezot sekter travay. Zot pena drwa mem pu sindike. Nu kapav dir dan karo kann kot tu laburer egal konpare avek bann patron, laburer kann ena relativman plis liberte. Kitfwa sa kapav explik kifer laburer kann, laburer guvernman, anfle kamyon, doker byin suvan byin vivan, avek enn sans limur e ge mem si zot travay byin dir. Zot pa sufer imilyasyon depriman enn sistem yerarsik ki an permanans pe minn u lavi.
Dezyem, kad legal afekte demokrasi ek liberte dan travay. Lalwa Travay inklir lertan travay, Konstitisyon, drwa an pratik ek an teori pu fer lagrev, pu asosye, pu zwenn, pu aktif dan politik. Akoz zot bann vyolasyon demokrasi ek liberte, byin suvan se sa ki bann lalit vize.
Trwazyem, proximite lalyans ant patron ek top manejment usi afekte degre demokrasi ek liberte travayer. E li enn relasyon dyalektik. Amezir travayer gayn puvwar, kus pli ba dan manejment alye ar travayer e sa ede pu gayn plis drwa demokratik ek liberte dan travay.
Problematik
Pandan 250 banane, kuma nu finn truve, peryod pandan lekel sistem kapitalist pran puvwar dan lemond antye, sa mem sistem la finn kree 3 nivo “fraktir” ki finn anpes nu zwir demokrasi ek liberte, bann puvwar ki nu bizin pu ki nu kapav protez pa zis limanite, me bul later antye. Les mo explik sa pwin la.
Premye fraktir, kapitalism finn separ “kuraz” depi et imin, e finn met li avann kuma enn marsandiz. Sa fraktir parmi dimunn ki travay pu viv, rann nu inkapab pu pran desizyon lor bann kitsoz ki nu lespri ek nu lame “peye” pu fer. Nu gayn lord pu fer kitsoz ki parfwa nu pa mem konpran, fer kitsoz ki nu pa dakor e ki nu sertennman pa “responsab”. Se pu sa rezon la kifer enn mank demokrasi, dan so nivo pli profon, li usi a so nivo pli danzere. 90% dimunn kapav pe travay avek nu lespri ek nu lame, pe prodir dan bann fason ki pe detrir planet. Sa 1% (ziska dizon 10%) ki donn lord zot usi zot pa “responsab” parski sa sistem ki zot kontrole ena enn sel bi: ogmant profi.
Dezyem fraktir ki kapitalism inn kree dan relasyon ant imin (kreatir biolozik kuma tu lezot kreatir depann lor mama bul later pu viv) avek later ki nuri nu. Later parey kuma “kuraz” finn vinn enn form kapital, enn komidite li usi. Sa vedir imin nepli ena kontrol demokratik lor mama bul later, nepli ena liberte pu viv kolektivman kuma tu lezot kreatir ena.
Trwazyem fraktir, li anfet enn seri fraktir: kapitalism indistriyel inklir kapitalism agrikol finn provok enn seri fraktir dan balans lanatir ki pe menas stabilite ekosistem planet. Bann syantist finn idantifye 9 diferan sey kritik ki pe menas pu kree enn fraktir avek lanatir limem. Tu le 9 sey a enn nivo danzere, 3 finn fini depas pwin non-retur. Sa fason pran dezisyon ki pa demokratik su kapitalism ule dir ki li pa fasil pu korize pu anpes sa bann nuvo fraktir la. Seki detenir puvwar pa zis pena lintere me zot sel lintere se fer profi. E sa, li par definisyon. Li pa akoz zot bann move dimunn.
Alor, nu ena bann defi inportan kont sistem kapitalist, e nu ena pu fer vit atraver zwenn dan bann lalit. Enn sa bann lalit la se lor sayt travay.
Demokrasi informel ek formel dan travay
Nu ena pu evalye demokrasi informel ek demokrasi formel lor sayt travay. Demokrasi informel e liberte depann usi lor nu. Diskisyon an grup dan ler dite, dan transpor, dan ler manze, apre travay. Tu form organizasyon ki indepandan depi manejmennt: pran konze aturderol, pa servi pretex relizye pu gayn taymof parski kapav servi sa plitar pu diviz u, organiz u prop regleman e etik dan travay, organiz u prop fet findane. Tusala konte.
Me nivo formel osi inportan pu ziz degre demokrasi ek liberte dan travay. Eski ena sindika? Eski sindika aktif? Eski sindika indepandan depi manejmennt/patron? Eski zot indepandan depi Leta? Eski u ena drwa sindike dan u travay? Kan pran 2 lalwa travay, Employment Rights Act ek Employment Relations Act, ansam, li anfet rann sindikalizasyon ase difisil parski patron kapav met organizater deor. Lalwa lor sekirite danplwa afekte demokrasi ek liberte. Sa de lalwa la, par exanp, rann lisansiman fasil, li azute pu kree enn latmosfer ki diminye demokrasi ek liberte. Si ena plin anplwa dan pei sa ule dir plis liberte ek demokrasi dan travay, somaz vedir laper pu perdi travay. Si ena enn bon rezo sekirite sosyal pu ki kan u perdi u travay, u kapav viv sa ogmant demokrasi ek liberte dan travay. Partisipasyon kot reprezantan travayer al asiz lor bord, ubyin partisip dan aksyon u partisipasyon dan manejmennt, zot nek enn fasad demokrasi. Fransman, li nek partisipasyon dan u prop explwatasyon kuma enn klas. Par kont si u kapav met dibut bann konsey travayer eli, sa kapav devlop ver “dub puvwar” e al dan direksyon travayer pran kontrol, veritab demokrasi uvriye.
Demokrasi ek Liberte byin Avanse
Dan Langleter, konsysans de klas ti byin avanse avan lepok Thatcher. Par exanp travayer linprimri pa ti dakor pu travay latas parski fer zot vinn esklav. Zot tu gayn mem lapey lafin lasemenn. Kan enn konpayni Amerikin inn pran kontrol, patron finn insiste pu met enn bonis prodiktivite, enn bonis prezans. Travayer refize, delege sindika e sindika refize. Patron inn ale mem avek sa ziska sindika finalman fer zar zot inn dakor. Patron met so plan an viger. Anfet seki travayer ti pe fer se zot ti met zot lapey lasemenn ansam e repartaz li egal pu tu travayer. Zot ti fer sa deryer ledo patron.
E ena sa lekzanp byin koni dan Moris lor enn tablisman apel Anna. Asterla li enn domenn restoran. An 1971, travayer Anna ti invant enn nuvo sistem pandan antrekup pu partaz travay, pa sistem latas. Zot tu ti perdi plas travay. U kapav lir sa lexanp la dan mo roman ki ti pibliye lane dernyer The Malaria Man & Her Neighbours. (Lindsey Collen ti lir sa extre depi so roman)
Konklizyon
Parey kuma esklavaz pa ti kapav kontinye, li inploze par bann kontradiksyon dan sosyete, parey kuma langazman pa ti kapav kontinye akoz konfli dan sosyete, sistem travay pu enn lapey zordi an kriz akoz so bann prop kontradiksyon pe menas lafin so reyn. Masinnri prodiksyon/distribisyon/finans kapitalist an 2011 finn vinn andeor kontrol. Li finn vinn enn menas a sivilizasyon imin e mem a planet an antye. Alor nu bizin enn lot sistem ekonomik. Pu gayn enn lot sistem ekonomik, nu bizin enn lalit politik konsyan otur enn program kler. Alor topik ki finn swazire pu sa kozri la, li vremem meyer topik. Parski seki nu pa pe gayne su reyn kapitalism, se pena ase demokrasi ek liberte pu ki nu kapav kontrol prodiksyon/distribisyon/finans.
Version Angle pibliye lor websayt LALIT le 06 Novam 2011