09.04.2007
An 2006, Lalit ti lans so Program lor Ledikasyon. Nu finn kareman opoz Plan Gokhool. Dan nu program, nu ti prezant enn seri mezir ki pu vremem re-os nivo ledikasyon pu tu zanfan Repiblik Moris. Enn parmi bann mezir ti lide enn sistem kota par Kolez Form VI pu laburs liniversite. Sa mezir la pu amenn enn tandans natirel ver rezyonalizasyon volonter, e anmemtan permet paran dan inntelijennsia donn kudme amelyor nivo tu kolez atraver partisipasyon dan PTA. Li pu osi diminye konpetisyon maladif, parski li pu kontenir li o-nivo enn sel kolez, kot li su kontrol sosyal depi paran, profeser ek etidyan. Dezyem parmi bann mezir ki Lalit pe propoze, se introdiksyon langaz maternel kuma medyom lanseynman dan lekol ek kolez. E nu ti pe mobiliz etidyan otur sa bann demand fondamantal, ki kapav amenn enn sanzman profon ver egalite dan sistem ledikasyon an zeneral.
Nu ti gayn sutyen depi bann lafors ase disparat. Mem Leveché, ki pu bann rezon istorik form parti dan ledikasyon nasyonal, kan li ti pe re-get so 'proze ledikasyon', li ti truv nu program pozitif. Sindika staf profeser kolez, UPSEE, ti osi sutenir nu lor sa 2 pwen la. Tu dernyeman, kan sondaz SOFRES finn vinn montre ki 59% popilasyon anfaver introdiksyon langaz Kreol dan lanseynman, sa montre ki nu demand li popiler. Alor, ena tu ingredyan pu enn chalenj an-reg kont Plan Gokhool.
Fiz Lexame SC ek HSC
Antretan, Guvernman Travayis ek L'Alliance Sociale prezant zot Bidze 2006-7 dan lekel ti ena enn mezir ki afekte ledikasyon. Bidze dir pu nepli donn sibsid 50% lor fiz lexame SC ek HSC lor enn baz iniversel, me pu fer 'targeting', setadir siblaz. Seki Minis Sithanen ti ule fer se pey 100% fiz pu tu zelev ki zot paran gayn sekirite sosyal swa pansyon vyeyes ubyen andikape swa tus mwens ki Rs7,500 par mwa. Sa egal a siblaz.
Kan ariv moman kot bizin kumans pey fiz, lerla enn Fron finn konstitye apel 'Platform Nationale' pu proteste. Apre manifestasyon Rose-Hill, Port Louis ek Flacq, Guvernman finn fer enn konsesyon, e finn dir li pu pey 25% fiz (anplas ansyen som 50%) pu tu zelev ki pa kalifye pu benefisye sibsid 100%. Apre sa konsesyon Guvernman, lagrev etidyan ki Platform Nationale ti planifye le 30 Mars, finn ranvwaye.
Me, o-fon ki finn arive?
Ki manyer sa Platform Nationale ti met dibut, e avek ki bi?
Pur ek Kont Targeting Ansam
Anfet, Prezidan UPSEE, ki ti apel Platform, ti fini get MSM ek MMM separeman avan. Sa li byen inportan parski dan Bidze 2004-5 Pravind Jugnauth ki ti Minis Finans MSM, ansam ek Paul Bérenger, Premye Minis MMM, ti deza introdir samem konsep 'targeting'. Ala seki zot ti dir dan zot Bidze paragraf 296: 'Targeting will also be extended to the subsidy on SC and HSC examination fees. Presently all students benefit from a 50% grant in respect of examination fees, irrespective of the income level of their parents. This grant will henceforth be limited to those with a family income not exceeding Rs30,000 per month.' Kifer sa inportan? Li montre ki 2 premye manb dan sa Platform Nationale la, ti deza anfaver targeting. Zis "cut-off point" ki diferan depi Sithanen. Lerla, UPSEE finn invit bann federasyon sindika ek lezot parti politik. Lalit finn truv li enn erer rant dan enn tel Platform ki kontenir parti politik anfaver targeting, kan nu kont targeting pu servis sosyal. Dayer, nu ti sel parti politik ki ti kritik MMM-MSM kan zot ti introdir lide targeting pu fiz lexame e pansyon vyeyes.
Parey kuma nu, bann federasyon sindika ek enn-de parti degos dan Platform, zot osi kont targeting. Zot kont targeting pu mem rezon ki Lalit, setadir, li enn sistem imilyan parski li obliz dimunn pruve ki li mizer, e osi li enn letap ver aret servis sosyal kuma enn drwa. Me purtan, zot finn rant dan sa Platform ansam ek Bérenger, Pravind Jugnauth ek Ashok Jugnauth, ki zot, zot anfaver targeting. Sa kalite desizyon oportinist, li danzere, kuma nu pu explike taler.
Me, kifer zot tu, setadir organizasyon anfaver targeting ek organizasyon kont targeting, finn rant dan enn sel Platform? Li paret kont zot prop lintere.
Li difisil konpran. Me, enn kote, MMM ek MSM ti pe gayn difikilte anpes zot-mem lager sat-lisyen. Atraver Platform Nationale zot finn reysi gard enn sanblan linite ant zot. Omwen zot ti vizib dan manifestasyon ansam.
Lot kote, diferan federasyon sindika, zot osi, pe travers buku problem divizyon. GWF finn kas an de lane dernyer, ek dan FPU ena dirizan pe met dibut nuvo Federasyon. Dan Platform, zot ti kapav azir ansam tanporerman.
Kot tu sa mobilizasyon-la finn amenn nu zordi? Eski nu finn truv kit progre dan lalit pu enn pli bon sistem ledikasyon? Eski sa konsesyon Navin Ramgoolam finn amenn progre dan lalit kont politik targeting?
Nu pu sit enn nu adverser, enn ideolog burzwa, Jean Claude de L'Estrac. Li kone kan kiksoz dan lintere kapitalist. Dan L'Express Dimanche 25 Mars, dan so editorial, li dir: "En modifiant, pour cette année, la nouvelle formule de paiement des frais d'examens, le gouvernement fait une concession. En obtenant un début d'adhésion au principe du ciblage, il fait avancer le pays.' Sa vedir, li truv konsesyon Guvernman anfaver kapitalis parski dan lapratik li kree enn "brèche" dan rezistans sindika a targeting. Platform Nationale, inklir muvman sindikal, finn aksepte ki ena 100% grant pu serten etidyan, e mwens grant pu lezot, e pe zis negosye lor sif.
Aret re-kenk politisyen pro-kapitalist
Kan Paul Bérenger dan lopozisyon, ki li 1984, 1987, 2005, li tuzur reysi dornt lider sindika, kan, par expre li ramenn sindika lor laliyn pro-patron. Dan Lalit, nu dir, nu bizin, kan nu pe chalenj politik pro-kapitalist Guvernman Travayis, asire ki nu evit ranforsi enn lot lafors politik pro-kapitalist. Ondire Platform Nationale finn re-kenk MMM avan so miting Premye Me. Samem manyer re-kenk parti burzwa ki amenn sa sityasyon kot, apre eleksyon, dimunn pu dir: 'Vire-turne, eleksyon vini, eleksyon ale, mem politik pro-kapitalist.' Pu evit sa, li nu devwar ankuraz etidyan ek travayer mobilize selman deryer bann pwen ki klerman anfaver progre, deryer enn program kler.