27.03.2011
Samdi 19 Mars Komisyon LALIT lor Lanvironnman ek Lenerzi renuvlab ti zwenn GRNW a 1.30 p.m. Li ti irzan pu met enn renyon swit a bel deba ki pe leve aktyelman dan kuran ekolozis lor isyu lenerzi nikleer. Sa deba la finn suleve swit a katastrof ek tu evennman tris ki finn arive dan Zapon kot santral nikleer Fukushima finn tuse par tranblemandeter ek tsunami. E par la swit, finn gayn fwit radyo-aktif dan ler, dilo ek lamer. Ena travayer ki finn byen blese ar radyo-aktivite. Li pa zis enn isyu ekolozik me ena usi so laspe lenerzi ladan.
Malerezman, pwenndvi buku ekolozis li axe lor zis lanvironnman san ki zot pran kont lezot fakter. E sa li byen danzere. Nu finn truv li kan Greenpeace ti pran pozisyon anfaver enn “Marine Protected Area” ki Angle finn met dibut le 1e Novam 2010 otur Larsipel Chagos e akote sa park marin la ena enn baz nikleer militer amerikin lor Diego Garcia ki US pe okipe ilegalman. E baz lamem ilegal dapre trete Pelindaba ki fer mansyon ki Lafrik enn zonn kot fodepa ena zarm nikleer. E apre Greenpeace finn sey ramoli so laliyn kan Lalit finn explik li klerman kifer Angle finn met sa park marin la laba. Wikileaks finn vinn pruv erer bann Greenpeace.
Bel deba ki pe derule li lor danze lenerzi nikleer. Lenerzi nikleer li danzere dan ka enn aksidan ek aksidan li tuzur previzib. Ena teknolozi depase (chernobyl, URSS), erer masinn (Three Miles Island, LetaZini), katastrof natirel koma finn arive dan Zapon. Enn lot danze se kan privatiz santral nikleer; lerla parski santral la la pu fer profi, ladireksyon pa fer servicing kuma bizin pu pa aret prodiksyon (li exakteman seki finn arive dan ka katastrof ekolozik petrolye dan Golf Mexik). Lot danze Lenerzi nikleer se “déchet” radyo-aktif ki santral la zenere e sa “déchet” la li toxik e byen danzere pu imen ek lanvironnman. E kotsa u debaras li?
Lenerzi nikleer li prop dan sans ki li pa zener gaz a efedeser. Savedir li pa kontribiye dan resofman planet ki pe menas sosyete imen. Lenerzi nikleer li relativman mwen ser konpare a lenerzi non-renuvlab kuma petrol, sarbonnter ek gaz.
Ena ekolozis dir ki vomye servi “fossil fuel” plito ki lenerzi nikleer akoz danze ki ena ek nikleer. Me omemtit ki lenerzi nikleer, bann lenerzi fosil usi byen danzere parski zot pe kontribiye a debalansman latmosfer, dezertifikasyon, lafont bann glasye, monte nivo lamer... e tusala pe anpir kriz alimanter ki azordi enn parmi bann grav kriz ki planet pe sibir.
Ena osi ekolozis ki pronn bio-karbiran san ki zot mazinn sa kriz alimanter zordizur. Deor, partu-partu, pe servi may, betrav, dible, kann, pu prodwir bio-karbiran, ki, anpasan, pa enn lenerzi renuvlab e sutenab e ankor mwen enn lenerzi ver ek prop. Kifer? Prinsipalman parski pe servi later agrikol pu prodwir lesans pu loto, alor ki ti kapav servi sa later la pu plant manze pu dimunn. Parey kuma dan Moris, tablisman pe plant kann pu fer kuran depi bagas ek enn plan pu fer etanol ar melas, olye servi later pu prodwir manze ek anmemtan kree lanplwa.
Tuzur dan Moris, Minis Abu Kasenally, ki Minis Lenerzi, ti dir an 2007 lor BBC, ki dan guvernman ena proze pu met pano foto-voltaik lor sak lakaz pu kapte lenerzi depi soley e transform li an kuran. Me ziska zordi, 2011, nanye mem. So deklarasyon finn res deklarasyon mem. Sa, li montre klerman ki bann dirizan (partu dan lemond) pena volonte politik pu buz ver lenerzi renuvlab ek sutenab kuma soley (lenerzi soler – termik ek foto-voltaik), lamer (lenerzi depi vag, mare-motris,…), divan (eolyenn)ki prop, pa danzere ek gratwi... Ena tutfwa bann ‘ti progre’ ki guvernman Moris finn amene lor plan ekolozi ek lenerzi kuma donn grant pu aste “Chauffe-eau solaire”, ek kanpayn pu ranplas lanpul ordiner ki servi plis kuran par lanpul ekonomik, ek de-trwa proze pilot kuma eolyenn dan Rodrig, 2 danTref ek 2 dan Grenade
Dan Komisyon LALIT Samdi, nu ti osi fer mansyon liv Gaia, par James Lovelock. Li dir dan so liv ki solisyon a resofman planet se ranplas lenerzi fosil par lenerzi renuvlab. Me, li dir ki li inposib fer sa konversyon la atan pu anpes “tipping-point” ver katastrof “global warming” amwenki servi plis lenerzi nikleer akurterm. Anmemtan li dir bizin enn plan paralel pu met anplas lenerzi alternativ renuvlab e sutenab. E konversyon bizin kumans fer asterlamem, anmemtan ki servi mwens karbiran (loto prive mwens ek tren plis, par exanp).
Mem si sirkonsomasyon bizin okip nu reflexyon, nu bizin osi mazine ki ena lindistri militer, zarm ek zarm nikleer. Ena investisman masif dan fabrikasyon zarm ek li dimann buku lenerzi. Olye investi dan prodiksyon initil zarm ki lasurs buku sufrans lor later, bizin investi dan prodiksyon manze pu tu abitan Bul Later, investi dan distribisyon dilo potab, investi dan lasante ek medikal, investi dan prodiksyon lenerzi renuvlab.
Later pa pe turn ron azordi, e li kler ki ena lame Lom ladan. Azordi nu pe sibir mondyalman kriz lor kriz, enn pli grav ki lot. Kriz alimanter, kriz lenerzi, kriz lekolozi ek lanvironnman, kriz finansye ek ekonomik, konfli ek lager partu-partu. Tusala li lye enn dan lot. Li kler pu LALIT ki nu bizin ena enn reoryantasyon dan lekonomi, nu bizin al ver enn lekonomi ki demwenzanmwen depandan lor lenerzi ek paralelman investi lor lenerzi renuvlab ek sutenab, al ver fermtir baz militer, aret prodiksyon initil zarm ek lindistri armaman.
Komisyon Lanvironnman-26 Mars 2011