14.03.2011
Dan Komite Santral LALIT, sak 15-enn kan nu zwenn, enn manb prepar seki nu apel enn “tur dorizon”, e nu fer sa aturderol. Lerla, diferan manb amenn sa “tur dorizon” dan zot brans, kot diskit li, aprofondi li. Sa semenn la, Lindsey Collen ti fer sa analiz nuvel la. Nu pe partaz li avek nu viziter websayt:
Sa 2 semenn la finn montre nu tu kalite siyn febrilite dan politik dan Moris. Partu pe sof-sofe. Kriz la pe provok sa sityasyon la.
Premyerman, finn ena 2 manifestasyon dan sa dernye 2 semenn la. E zot ase diferan.
Premye la ti enn manifestasyon organize par sindika, kont Guvernman ek patrona. Li ti le 5 Mars. Ti ena buku travayer prezan, malgre ki organizater, CTSP, finn dir, “MMM pa invite”. Sa sikse la, li interesan. Li ule dir ki MMM nepli kontrol lopozisyon extra-parlmanter. E sa, anfet, depi enpe letan. E sa sikse indepandan depi MMM finn provok lakoler lagazet L’Express, ki finn vinn pini CTSP apre. LALIT ti’nn invit so manb pu prezan dan manifestasyon la, e finn osi donn modord pu ankuraz travayer dan zot sekter travay pu, zot osi, prezan.
Lot manifestasyon sa 15-enn la ti plito spontane. Li ti fer par abitan Ste Croix le 11 Mars, sirtu fam. Zot ti ankoler ki Guvernman finn donn zot zis Rs 135 pu fer fas linondasyon ki finn rant dan zot lakaz, detrir zot rasyon. Li ti kree enn moman ase tenns ant abitan ek lapolis. Sime Abercrombie ver Lenor ti bloke ant 4-er ek preske minnwi.
Antretan, pri pe kontiyn monte. Somaz osi pe grinpe, mem si li maske par manyer kalkil li. Mem si li maske ankor plis, kan, an katastrof, Guvernman anonse ki zanfan ki ena zis 3 kredi dan SC kapav res lekol, rant HSC. Kumsa Guvernman an realite pe anpes par santenn zenn rant lor marse travay. Anmemtan, Guvernman finn donn permi pu uver nuvo Liniversite lor sak kwen lari. Pu ena 8 antu. Sa osi, amorti somaz, par ranvway moman kot enn zenn rant lor marse travay, e pa par kree plas travay anplis. Anmemtan, amezir kondisyon travay anpire, aksidan travay kumans ogmante. Enn travayer ti mor kraze Plaspak, enn lot manke perdi so lebra kan enn giyotinn ti mal-fonksyone dan linprimri MSM. Problem lapey dan Infinity pankor rezud. Ena enn nuvo lagrev lafen. Tusala azut dan angwas travayer. Sif finn pibliye dan sa 15-enn la: 21% bidze fami al dan pey det. Diskur Zur Lindepandans Premye Minis ek Prezidan, tulde, fer referans a tu sa kriz otur pri ek det la, ek nesesite sekirite alimanter.
Pu Zurne Internasyonal Fam, Ramgoolam vinn anonse ki pu ena 30% fam dan Parlman apre Reform Elektoral ki li ena an-tet. Me, sa reform elektoral la li ankor tuzur zis dan so latet. Anmemtan, Berenger vinn anonse ki, apre reform konstitisyon MMM, pu ena 30% fam dan so Komite Santral. Setadir, zot pe sey larg serten nuvo “drwa” ase an-debandad pu sey anpes sulevman.
Me, evennman pli inportan pu Zurne Internasyonal Fam, ti sandut lansman “Nuvo Manifesto Fam” par Muvman Liberasyon Fam, le 6 Mars. Enn 10-enn fam MLF finn pran laparol, enn apre lot, divan enn lasal kot ena fam depi tu mobilizasyon fam sa dernye 30 an: ondire u truv listwar ek leprezan divan u, kan pe prepar Manifesto pu lavenir. Fam ki ti dan fron komen ki ti apel “Solidarite Fam”, fam Chagosyen ki ti dan muvman mobilizasyon an 1981, fam dan lagrev Ut 79 ek moblizasyon lamas 80, fam dan muvman famili planning ki enn muvman ki aktif depi avan MLF ne, fam dan muvman kont britalite polisyer, fam dan Fron Lavortman 2009, fam dan lalit sindikal dan diferan moman ziska zordi. E sa lansman Manifesto la finn gayn ase buku kuvertir medya (pu enn medya falokrat) atraver 3 intervyu. Ragini Kistnasamy dan Scope, Lindsey Collen dan News on Sunday, Rajni Lallah dan L’Express Weekly. Suvan enn mobilizasyon fam koeran kumsa, li prelid pu enn pli gran mobilizasyon dan enn pei. Li kuma enn avan-warning.
Dan LALIT, nu finn remarke dan sa dernye 15-zur la, ki zurnalis, preske san exsepsyon, pratik “negasyon” listwar muvman fam Moris. Zame to pa tann listwar Solidarite Fam. Ni La Ligue Feministe, ni Association des Femmes Mauriciennes, ni Muvman Liberasyon Fam, ni Mauritius Alliance of Women, ni Soroptimist. Ni mem listwar Women’s Associations, ki ti existe avan sa bann lorganizasyon fini mansyone, ki ti met dibut pu fam akerir literesi debaz pu ki zot gayn akse a sifraz ki ti limite alepok a dimunn ki konn siyn so nom. Alor, nu ena pu fer enn travay opred zurnalist, pu sey konpran sa negasyon listwar la. Kifer zot niye lexzistans sa listwar osi ris la? Eski li par linnyorans? Par vested innterests? Par priz de pozisyon pro-patriarsi?
E pu Fet Lindepandans, nu finn truve ki sa lane la, pu premye fwa, Diego Garcia li lor azanda. Premyerman, prezans Prezidan Maldives pu selebrasyon, li konsern litiz lor Chagos. Anmemtan ki Moris pe fet Lindepandans, Guvernman Britanik pe anfet reyni dimunn dan Laswis pu al delavan avek seki kareman ekivo a enn privatizasyon lamer (seki li apel “Marine Protected Area”) finanse par sekter prive. World Wildlife Foundation, parey kuma Greenpeace avan li, pe donn “benediksyon” ekolozis pu enn demars kareman inperyalist ek kapitalist prive. Dan Lamexik ek Kaliforni (USA) finn deza gayn 2 lezot Park Maren ki fer mem zafer ki UK pe fer ar Chagos, setadir privatiz enn lamer ki ti kapav enn lamer nuriser. Anfet, buku anvironmantalist pe expoz zotmem, par zot konplisite ar konpayni prive ek guvernman inperyalist, kuma konplis kont lanvironnman. Zot tom dan bann tel pyez parski zot rant dan zot lalit anfaver ekolozi kuma enn kanpayn “singul isyu”. Anpasan, lor nivo lokal ena mem fenomenn, prev alapwi. M. Giraud, sef Medine, le 6 Mars dan L’Express, an repons a kestyon eski li ti deryer manifestasyon ekolozis kont proze La Chaumiere Gamma-Coventa, li dir “Je ne pouvais pas reste les bras croisee”, mo ti bizin “preserver valeur des titres des actionnaries” akoz, li dir, Medine proprieter later pa tro lwen depi proze Gamma-Coventa.
Pu return lor kestyon Lindepandans, LALIT ti fer enn zurne resers lor Diego Garcia, pu selebre Lindepandans dan lespri re-inifye pei la enn zur.
Nu kapav retenir ki, kom tuzur, ena enpe mank referans a “Repiblik” depi bann Guvernman ek Lopozisyon. An fet Repiblik pe selebre so 19 an. Sirman akoz MSM-MMM finn instor Repiblik li, ek PT-MSM ki opuvwar asterla. Kiksoz osi banal ki sa.
Anmemtan ki tu sa bann evennman ek selebrasyon la, ena dan bakgrawn tu kalite bagar dan lafami, lager ant vwazin, bann ka inses trublan, vyolans domestik grav. Sosyete pe sufer dezord ki seme kan sistem kapitalist an kriz. Finn mem ena konfli ant MBC ek VOH. Enn komite otur Monper dan Bambous finn reysi fer transplant enn tru komye met fonder pu li al 90 met pli lwen depi lakaz Monper. E sirman federasyon kominal ki pe proteste kont McDo, ki finn uver so laport, pu ankoler, li. Ena fristrasyon dan lafors polisyer, ek Rama Valayden paret pe anvi exprim sa koler la.
Dan sa lepok kot tu an ebilisyon, nu remarke ki ena enn zom Pentagone, Nad Sivaramen, ki ekrir dan L’Express kumsi-ryenete. Nu remarke ki Lanbasader Lamerik aktif onivo enn vilaz, enn nuvo stil prezans.
Alor, ki lefe tu sa ebilisyon la lor politik?
MedPoint tuzur lor azanda. Anfet, asterla Pravind Jugnauth finn lans purswit kont Paul Berenger pu difamasyon. E antretan, MMM ek medya finn vir problem MedPoint depi enn batay ki viz MSM (sirtu Pravind Jugnauth ek Maya Hanoomanjee), pu met plis responsabilite lor latet Navin Ramgoolam direk. Navin Ramgoolam ti pe sey pa rant ladan ditu. Bann frask Jean Suzanne pa paret pe obliz Ramgoolam pey enn tro gran pri politik, me li res enn fe: Jean Suzanne ti enn konseye Guvernman Ramgoolam. Kan Ramgoolam koz penn demor, li fer PMSD ankoler. Kan li pa koz li, li fer MSM ankoler. E Travayis, kuma nu kone, pena sa kantite depite pu li kapav fer fezer de tutfason. Alor, Guvernman dan difikilte. Anmemtan, Travayist so pli gran “stratez politik”, Christian Rivalland, ki ti konpran telman buku lor kimanyer tini Travayis opuvwar, finn desede, alor sa osi kit enn vid, ki riske destabiliz Travayis enpe.
Avek kriz alimanter pe repwent lor lorizon, Ramgoolam finn kumans distribiye enpe later agrikol a koperativ planter. Li finn distribiye 160 arpan, dan enn reynion Fon di Sak. Seki li pe fer, li tigit ek li tar. Li dir Guvernman pu distribiye ankor 840 arpan ki zot ti gayne ar Tablisman. Kriz la pe fors Ramgoolam fer seki depi lontan LALIT finn dir li fer.
Guvernman Travayist paret pe al delavan avek introdiksyon langaz maternel. Ankor enn fwa, li pe kumans fer seki depi lontan LALIT finn dir bizin fer. Zordi zis bann vre reaksyoner kont langaz maternel. (Get, par exanp, enn lartik dernye paz Impact News 2 semenn desela.)
Pa zis L’Express inn araze ki CTSP pa finn invit MMM, me zordi, 13 Mars, enn editoryal pe dir Berenger bizin retir li kuma lider MMM. Ondire L’Express krwar li ansarz destin MMM. L’Express krwar se li ki bizin asir MMM invite dan bann evennman, e se li ki bizin deside kisannla so lider!
Buku dimunn pe sirman rod enn fason pu MMM rant dan Guvernman ansam ek Travayis. Seki ariv MSM ek PMSD, zot pa tro interese. Se sa, enn koalisyon PT-MMM, antuka, ki burzwazi ti pu prefer pur lemoman.
Berenger antretan, finn niye tu kontak MMM ek Parti Travayis. Sa vedir ena rimer. E li finn dir li pu diskit “selman reform elektoral” ar Ramgoolam, pa lezot zafer. Setadir, laport antruver.
Boodhoo finn reysi gayn bann ase gran reklam pu so miting, alor li ti enn ase gran miting. Premyerman, lapolis pa ti donn li lotorizasyon, e lapres finn, avek rezon, expoz sa problem la. Lerla, loto Boodhoo ek loto so neve finn brile dan enn insandi kriminel. Tusala finn azute pu fer enn gran miting divan batiman Sun Trust. Boodhoo ena enn fler pu azir kan ena enn sityasyon febril, kuma ena asterla. Avan gran lagrev Ut 79 ki li ti surse parey pu sey fer enn mobilizasyon “nasyonal” (pu sey devans mobilizasyon de klas) kont Travayis a lepok.
Anmemtan, sindika pe kontiyn mobilizasyon. Le 2 Avril pu ena enn manifestasyon CSG. E le 9 enn lot organize par CTSP. E antretan, servis sivil pe anonse ki zot pu organiz enn manifestasyon omilye lazurne, me nu pankor gayn detay. Ena enn Fron Syndika Commun, ki finn reyni FSSC, e ki so syez Unity House. Me, sa osi, nu pa konn plis ki ena dan enn sel ti lartik ase lakonik dan lagazet.
Internasyonal
Seism ek Tsunami dan Zapon finn vinn rapel nu, dan enn fason efreyan, kimanyer nu bizin pa zis respekte lanatir, me osi viz enn nuvo lord lorganizasyon sosyal ki pli kolektif, pu ki limanite kapav fer fas a bann tel kriz, e fer fas dan dinite. Medya internasyonal finn montre so febles dan sa zar sityasyon. Mem BBC ubyen TV 5, ki mwen move, ti pe montre sekans ki an-defazaz total avek parol ki zot-mem zot pe emet, anmemtan. Nu ti pe truv lor TV enn kataklism pe derule divan nu lizye, kot ena vilaz ek lavil an antye pe leve, sarye, maltrete, par enn vag 10 met oter, kan TV pe anons oralman, avek zot obsesyon pu sif, ki ena “19 mortalite” ubyen “26 mortalite”. Li ti penib pu truv zot inkapasite devlop enn analiz apropriye pu zot program layv.
Se lanatir ki tultan pe vinn rapel nu nesesite pu enn lalit pu sosyalism. Sa enn-de siyn de nu lepok.
Mem enn ti-linyondasyon Moris, pe fer tu dimunn pleyne ki “sakenn finn konstrir zot lakaz ek miray” dan bann plas kot dilo bizin pase! Tu dimunn pe dakor ki bizin plis planifikasyon an-komen. Li pa sifi pu les tu dan lame prive.
Dezyem siyn nu lepok, li plito politik: sulevman lepep dan Nor Lafrik ek dan Mwayenn Oryan pe kontiyne. Sulevman li kont tu kalite rezim ki opuvwar dan diferan pei, me, dan tu ka, li sulevman kont lefe kriz dan sistem kapitalist mondyal, sirtu fas a lefe kriz dan Zonn Ero lor tu pei Mediterane.
Premye grup pei, zot ti fer sulevman kont reyn diktater sutenir par USA, kuma dan Tinizi ek Lezip, kot Guvernman ek rezim finn kareman tonbe. Dan Tinizi pe al ver enn “Lasanble Konstityant”, fixe pu 24 Ziyet sa lane la, alor mobilizasyon pe kontiyne laba. (LALIT ti fer enn sesyon analiz Zedi le 3 Mars lor “Ki ete enn Lasanble Konstityant”, e lor diferan form ki Lasanble Konstityant finn pran dan listwar. Get nu reportaz lor web). Dan Lezip, par kont, mem si Hosni Mubarak finn ale, larme tuzur opuvwar, e li tuzur ena par santenn Ameriken poste ladan.
Dan enn 2yem tan, lamas dimunn ti kumans fer sulevman dan pei kuma Liran, Lalzeri ek sirtu Lalibi. Laba, sulevman la li kont rezim diktater ki pa tutafe maryonet USA, apar lefet ki Lalibi finn pran sa direksyon la enpe pandan dernye 10 an. Dan ka Lalibi, rebelyon ti devlop vit, pran form arme, e truv priz di puvwar rebel dan serten landrwa. Kan Obama, Otan, ek UK finn sey rantre, pran lavantaz sityasyon pu ranvers Khadhafi, sa finn ena lefe kontrer: li finn afebli rebelyon, e Kadhafi pe repran serten vilaz ek lavil. Sirman lepep dan Lalibi truv Khadhafi enn diktater, me zot truv USA, UK ek OTAN pli danzere ankor.
E trwazyeman, ena sulevman kont bann rwayom, kot ena reyn feodal anplas, kot ena lerwa. Laba, telman sulevman for, Lerwa Marok ek Lerwa opuvwar dan Bahrain, zot tulde, finn anonse ki zot pe introdir enn sistem Parlmanter.
Pu klor semeri internasyonal, li inportan swiv danze agrandisan enn profon lager sivil dan Kot Ivwar, apre eleksyon zeneral ki ti fer enn-de mwa desela. E li inportan pu pran not ki pu premye fwa ena enn sondaz (mem enpe bidon) ki montre ki Marine Le Pen, nuvo lider lextrem drwat Front National, ena enn lavans pu Prezidansyel pu lane prosenn. Tulde nuvel, nu bizin swiv dan bann mwa ki vini.
Alor, nu pe viv dan enn lepok byen muvmante, ki li onivo Moris, ki li onivo internasyonal.